Hogsten i Søndre Vassendrud

Hogst: Innsenderen er sterkt kritisk til moderne skogsdrift og forsvarer at de dokumenterer hogstmaskinenes ferd med blant annet å ta bilder. Illustrasjonsfoto

Hogst: Innsenderen er sterkt kritisk til moderne skogsdrift og forsvarer at de dokumenterer hogstmaskinenes ferd med blant annet å ta bilder. Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det hjelper lite hvor lokalkjent føreren av hogstmaskinen er, det er økonomien som rår.

DEL

KommentarI Bygdeposten 10. novmber får skognæringen mye spalteplass for å legge fram sitt syn på hogsten i Søndre Vassendrud i Krødsherad. Naturvernerne blir framstilt som lyssky personer som snikfotograferer, og stikker unna når føraren kommer ut av maskinen. De er i området nesten dagleg blir det hevdet. Det er riktig at vi ofte har tatt en tur til området for å se hva som skjer.

Hovedgrunnen til dette er at Nortømmer tross flere purringer ikke har lagt fram en hogstplan for området. Selv har jeg vært der flere ganger. Når jeg møter folk har jeg alltid pratet med dem, og forklart hvorfor jeg er det. Jeg hadde en lengre, trivelig prat med føreren av lastbæreren en dag. Andre er mer avvisende til dialog. Jeg har og tatt bilder for å dokumentere framdriften i hogsten. Noen gangerr har sikkert maskiner kommet med, men alltid på slik avstand at føraren er umulig å identifisere.

Arnt Berget er bekymret for at skogen skal gro igjen dersom den blir vernet. Da vil mogop bli skygget ut. Det er snodig at Berget ikke har fått med seg at det slutt på plukkhogsttida. Det er som de fleste vet flatehogst som gjelder nå. Etter flatehogsten blir området som regel planta til med gran. Jeg lurer på hva som skjer med mogopen da.

Eva Christine Skagestad fra maskinentreprenørenes landsforening mener at vi må besinne oss og anerkjenne at skognæringen tar miljøhensyn og at det er klimavennlig å hugge skogen. Naturvernforbundet i Buskerud har fått inn mange klager på skogbruksnæringen. Ved nærmere oppfølging ser vi stadig brudd på skogloven og næringens egen miljøstandard. Tiurleiker og hekkeplasser for rovfugl blir ødelagt, selv om de er kjente. Det er manglande kantsoner mot myr og vassdrag, hogst av nøkkelbiotoper, manglende miljøregistreringer og stygge køreskader. Det blir sjelden tatt hensyn til friluftslivet, og livsløpttæt som blir sett igjen er ikke blant de eldste trærne i området, men tynne «flaggstenger» som ramler ned ved neste storm. Felles for disse bruddene på skogloven og miljøstandarden er at de ikke får noen konsekvenser.

Det hjelper lite hvor lokalkjent føreren av hogstmaskinen er, det er økonomien som rår. Hensynet til naturmangfold og friluftsliv kommer i andre rekke. Vi skal sammen med fylkesmannen ha møte med næringen for å drøfte problemet. At skognæringen er klimavennlig strides forskerne om. Det er avhengig av i hvilket tidsperspektiv man snakkar om. Dersom en flatehugger en skog vil det ta veldig mange år før ny skog tar opp like mye co2 som den gamle gjorde. En svensk skogforsker, Mikael Ohlson, kunne fortelle på et Sabima-seminar nylig at det er soppmycelet i jorda som binder det meste av karbonet. Når vi flatehugger vil soppmycelet bli øadelagt, og karbonet frigjort.

Maskinentreprenør Bergan tror ikke at hogst vil øydelegge naturmangfoldet og dyrelivet. Han sier at det har vært hogd i området i over 400 år. Det er ingen som har hevdet at området er urskog. Det har vært gjennomført plukkhogst, men aldri flatehogst. Det er den store forskjellen som gjør at området har mye større biologisk mangfold enn kulturskogen. Bergan sår tvil om at de rødlisteartene som biologene fra Sabima fant nylig er reelle. Dette er en alvorleg beskyldning mot seriøse fagfolk.

Han sier at han hugger store mengder tømmer der på 90-tallet. I den delen av Råaråsen som disse artene ble funnet har ikke Bergan vært med hogstmaskinen på 90-talet. Han har så store økonomiske interesser i denne hogsten at troverdigheten er liten. Jeg forstår at han gjerne vil tjene penger, men for å sitere den kjente filosofen Ingolf Risvollo fraRøyskattlia: «Me kan ikkje betale folk for å gjera ugagn.» Dette er områder med nasjonal verneverdi. Det er bare maskinentreprenørene og Nortømmer som tjener på hogsten. Skogeieren ville sannsynlegvis fått mye bedree betalt ved å gå inn for frivillig vern. Den store taperen er naturmangfoldet.

LES OGSÅ:

– Her har det vært hogd i 400 år

– Det er ikke noe poeng med dialog 

Bekymret for «Kittelsen-skog» 

Verner mer skog i Sigdal

Føler seg lurt av staten i skogvernsak 

Fylkesmannen vil verne mer skog 

Artikkeltags