Fjern skjermen fra de yngste elevene i Sigdal

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Skolepolitikk hørere hjemme i kommunestyresalen. I fjor høst vedtok det nye kommunestyret i Stavanger at kommunens elever ikke skulle få utdelt Chromebook før de begynner i 5. klasse. La Sigdal kommune gjøre det samme, for dette er politikk og ikke en sak administrasjonen skal avgjøre.

I et debattinnlegg i Aftenposten nylig gikk kommunens gruppeleder i Rødt, Mìmir Kristjànsson ut og begrunnet vedtaket.

I Sigdal ble vi politikere «tatt på sengen». Innføringen av iPader i alle barneskolene ble innført uten politisk behandling (!). Kanskje tiden nå er moden for omkamp? Forskere verden rundt, også ved NTNU, har utført studier og forskning over så mange år nå at de begynner å se konturene av barns skjermbruk. De konkluderer med at barn som bruker mye tid på skjerm er mindre utviklet i områder av hjernen som berører selvregulerende og mental kontroll, samt språk og andre grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Men det mest slående er at mye skjermbruk de første leveårene kan påvirke utviklingen av våre mest grunnleggende sosiale evner; forståelse for egne- og andres følelser.

Hovedproblemet forskerne peker på er at tid foran skjerm er tid tapt for sosial omgang.

Selv om både statsråder og «eksperter» åpent innrømmer at de vet for lite, fortsetter skolene med et storstilt eksperiment med våre barn. Et annet aspekt er hvordan skolen overstyrer og «tvinger» alle barnefamilier til å ha iPad i huset.

De fleste foreldre sliter i dag med å holde barna borte fra skjermen. Derfor er det ekstra ille når kommunen pådytter fem- og seksåringene skjermer.

Om skoleadministrasjoner landet rundt skulle frykte et såkalt digitalt klasseskille, bør de heller bekymre seg for hvordan ressurssterke familier med bevisste holdninger greier å sette sunne grenser for barnas skjermbruk, kontra familier hvor det er utfordrende å få hverdagen til å fungere og hvor barna ofte mangler grenser. Det er her klasseskillet vil komme.

Jeg deler Kristjànssons tanker; er det noe jeg ikke er bekymret for, så er det at den oppvoksende slekt skal være for lite foran skjermen. Og som ham har jeg et håp om at skolen kan være et «frirom» der elevene får tid til å lese, tenke og fundere over ting sammen.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken