Et politidistrikt i fritt fall som ikke lytter til de som har skoa på

BER OM TID: Politiinspektør i Sør-Øst politidistrikt, Torill Sorte mener omorganiseringen av etaten vil gi oss et bedre politi.

BER OM TID: Politiinspektør i Sør-Øst politidistrikt, Torill Sorte mener omorganiseringen av etaten vil gi oss et bedre politi. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDe siste dager er det fremsatt en rekke påstander som at Sør-Øst politidistrikt er i fritt fall, at ansatte har mistet troen på alle de endringer som skjer i politidistriktet. Er det slik?

Som lensmann i mange år og den siste tiden som en del av prosjektet lokalt i politireformen, har jeg sittet tett på innbyggerne i en folkerik kommune og vært i tett dialog med ansatte i alle de fire gamle distriktene. Det har ikke vært lik behandling og prioritering av sakene mellom de forskjellige lensmannskontorene og politistasjonene i Sør-Øst. Vi har ikke jobbet godt nok i sann tid. Forebyggende skal være en primærstrategi for norsk politi – vi har i stor grad jobbet reaktivt, etter at kriminalitet har skjedd.

Sør-Øst politidistrikt startet som nytt distrikt 1.juni 2018. Da har vi stått i omstilling i to år. Det er og har vært krevende. Det er krevende da mange medarbeidere har fått nye oppgaver, noen har fått nytt oppmøtested og de aller fleste har fått nye ledere. Den største utfordringen ligger likevel foran oss. Fire tidligere distrikter skal jobbe sammen som ett, og det vi tidligere har gjort på minst fire forskjellige måter og med ulike prioriteringer skal gjøres likt. Det er klart alle ikke er enige i endringene! Likevel er det nødvendig for at politiet skal levere en best mulig tjeneste til innbyggerne også i fremtiden. 

Jeg ser at Knut Bråthen i Bygdeposten skriver at lensmannskontorene har fungert godt nok i det store og hele, og da gjennom at jeg som lensmann har visst hva som har skjedde i bygda. En endring ved å gi en Ipad til lensmannen, ville løst alle fremtidige oppgaver i bygda, skriver han. Knut Bråthen mener vi må lytte til de med skoa på. Da kan jeg svare at en Ipad til en lensmann ikke er godt nok.

Kriminaliteten har endret seg. Da jeg begynte i politiet ble det meste av kriminalitet utført av de som bodde i bygda. Seksuelle overgrep ble gjort av naboen eller en bekjent, ikke over internett. ID tyveri var enkelt, det var bare ut å hente ID-dokumentet. Det har skjedde en enorm endring i kriminalitetsutfordringene de siste årene, en utvikling politiet må tilstrebe og ligge i forkant av hvis det skal være i nærhetene av godt nok. 

Målet med politireformen er at en skal oppnå bedre kvalitet i løsning av samfunnsoppdraget ved økt samhandling, redusere sårbarheten med mer robuste fagmiljøet, godt forebyggende arbeid bygd på etterretningsanalyser. Det er etter mitt syn alt for tidlig å konkludere med om målene vil nås, ting må gå seg til! Alle ledere har ikke kommet i gang, det mangler fortsatt systemer og praktiske ordninger som gjør at alt virker, nye metoder og ny kompetanse skal læres og tas i bruk. Det som er helt sikkert, er at med en så stor reform så vil vi måtte gjøre om på ting. Dette er det stor vilje til hos vår politimester som lever opp til at «intet er hugget i stein, men vi må være villig til å prøve». Når vi ser at vi har voksende saksbunker, telefonkø til politiet eller andre utfordringer, så må vi ta tak i det fortløpende, og det gjøres!

Politiet har de siste årene fått en bedre beredskap gjennom mer trening på operative mannskaper, de operative har også fått en høyere kvalitet på arbeidet som gjøres ute gjennom bedre teknologi, evaluering satt i system og endret arbeidsmåte med å løse oppgaver der og da, slik at publikum i stor grad slipper å møte opp i ettertid. Vi har endelig fått på plass et etterforskningsløft, som gir økt kompetanse og stiller krav til de som skal etterforske alle saker. Generalisten og spesialisten er blitt bedre, men vi er ikke i mål! Ressurser vil vi alltid ønske mer av og det vil alltid være saker som ikke kan prioriteres, men vi vil forvalte de ressursen vi har i tråd med det politikerne til en hver tid vil at vi skal prioritere. Det gjør vi også i dag!

Vi har fått en etat som er opptatt av og ikke løse all kriminalitet alene, men spiller på lag med næringsliv, kommune og helse til det beste for innbyggernes trygghet. Vi klarer å bruke riktig kompetanse på riktig sted med riktig tyngde. Som tidligere lensmann i Nedre Eiker så kan jeg si at siste store overgrepssak i kommunene ble etterforsket med en tyngde, både i forhold til ressurs og kompetanse, som jeg ikke ville hatt mulighet til å få til for et år siden. Dette er en gevinst av endringen og vi har flere eksempler på dette. De snakkes ikke om.

Så til alle dere som har mistet troen på fremtidens politietat og motivasjonen - gi oss noe tid.  Som leder i norsk politi har jeg fått masse kritikk det siste året både fra internt og eksternt, det må jeg tåle å stå i. Likevel er det viktig å balansere dette, vi må få mulighet til å implementere nye arbeid- og samarbeidsformer til det beste for innbyggerne. Når jeg nå reiser rundt i distriktet, så opplever jeg ikke stor mistillit, det er også tro på fremtiden. Ingen er fornøyd med alt, noe er mer kritiske enn andre, men alle kollegaer på alle nivåer møter på jobb hver dag for å skape et trygt og godt lokalmiljø til det beste for innbyggerne. Det er jobben vår, og den vil vi løse.

Les også:

Les også:

Artikkeltags