Gå til sidens hovedinnhold

Vil du vite statusen for vaksineringen i Modum? Her er detaljene nå

Vaksinekoordinator Wencke Aase i Modum kommune har laget en statusoppdatering for våre lesere. Slik ser situasjonen akkurat nå.

KRONIKK

Mot slutten av denne uka har omtrent 1200 sprøytestikk med vaksine blitt satt i Modum. Cirka 400 personer er fullvaksinert. Aldersmessig er vi kommet til de som er 82/83 år.

Vaksinering denne uken og neste

Denne uken mottok kommunen bare vaksiner til å gi dose 2 til de som fikk sin første dose i uke 5. Det er fordi nedbyggingen av FHI sitt beredskapslager av Pfizer/BioNTech-vaksinen startet i uke 5. På grunn av denne lagersituasjonen vil vi denne og neste uke kun motta vaksine tilsvarende det antall vi mottok som dose 1 i uke 5 og 6. Alle har fått timeavtale for dose 2 ved første vaksinasjon, og SMS vil bli sendt ut til påminning. Alle får samme vaksine i første og andre dose.

Denne og neste uke (uke 8 og 9) blir i tillegg 100 helsepersonell vaksinert med AstraZeneca-vaksinen.

Modum følger Folkehelseinstituttet (FHI) sine anbefalinger mht. prioritering. Fra 100–75 år er det alderen som hovedsakelig bestemmer plassen i køen. Når det gjelder helsepersonell er kriterier for prioritering og utvelgelse av helsepersonellvaksinering utarbeidet av FHI i samarbeid med bl.a. helseforetak, legeforening, sykepleierforbundet og KS.

FHI kommer snarlig med en plan for når innbyggere under 65 år skal bli tilbudt AstraZeneca-vaksinen.

Vaksinering uke 10

I uke 10 kommer det til å bli vaksinert med Moderna-vaksinen. Modum kommune vil få 30 glass av denne vaksinen (ca. 300 doser) som skal gis til eldre over 64 år. Sannsynligvis/forhåpentligvis vil vi også få Pfizer/BioNTech og AstraZeneca- vaksiner, men vi vet ikke hvor mye enda.

Vaksinering i ferier

FHI planlegger for vaksineutsendelser i vinterferien og påsken (ev. også helligdager). Dette vil kommunen få mer informasjon om når det nærmer seg.

AstraZeneca

AstraZeneca-vaksinen er den tredje vaksinen som er godkjent for bruk i Norge. Effektstudiene som godkjenningen bygger på viser god effekt på mild sykdom og enda høyere effekt mot alvorlig sykdom.

Det har vært en del snakk om at AstraZeneca kan ha mindre god effekt. Studiene viser at AstraZeneca-vaksinen har noe lavere beskyttelse mot mild sykdom, mens alle de tre vaksinene Norge har tilgang på ser ut til å ha omtrent like høy beskyttelse mot alvorlig sykdom. Grunnen til at den ikke gis til eldre, er at det har vært for få eldre med i de studiene (som er gjort hittil) til at det kan konkluderes med hvor god beskyttelse vaksinen gir i denne aldersgruppen.

Generelt har vaksiner større effekt for yngre enn for eldre, siden immunforsvaret svekkes med alder. Derfor vil vaksinene med høyest dokumentert effekt gis til de eldste. Og siden AstraZeneca ikke er godt nok dokumentert på eldre over 65 år, er den ikke godkjent for de eldste. (https://www.fhi.no/nyheter/2021/fhi-astrazeneca-vaksinen-viser-god-effekt-mot-covid-19/)

Vaksineeffekt betyr beskyttelse mot sykdom:

Man kan fortsatt bli smittet og syk av korona, men man skal være beskyttet mot alvorlig sykdom. Hvor godt vaksinen beskytter mot smittespredning, samt varighet av beskyttelse etter vaksinasjon, er foreløpig ikke klarlagt. De som er fullvaksinert må fortsatt forholde seg til smittevernreglene og ev. karanteneregler som til enhver tid gjelder.

Alle vaksiner som gis i Norge har vist god beskyttelse, og særlig mot alvorlig sykdom. Siden studiene på de forskjellige vaksinene er utført på forskjellige måter, kan ikke prosenttallene for effekt sammenlignes direkte. Blant annet viser det seg at effekten til AstraZeneca blir en del høyere når tiden mellom de to dosene blir lengre. AstraZeneca gis i to doser med 9–12 ukers mellomrom.

Bivirkninger

Det kan se ut som AstraZeneca gir noe mere bivirkninger. At kroppen reagerer er et tegn på at vaksinen fungerer og at kroppen lager forsvarssystemer. Yngre mennesker har et sterkere immunforsvar, og vil derfor reagere kraftigere på vaksiner. Bivirkningene er stort sett ømhet/smerter på injeksjonsstedet, hodepine og tretthet. Mange får også ledd- og muskelsmerter og frysninger. En mindre andel kan få forbigående feber over 38 grader. Disse symptomene kan oppstå 1–2 dager etter vaksinasjon og kan vedvare et par dager.

Medisinsk risikogruppe I samarbeid med fastlegene jobbes det med å kartlegge og systematisere oversikten over innbyggere under 75 år som har underliggende sykdommer/tilstander som gjør at de er i en medisinsk risikogruppe. Fastlegen melder ifra til kommunen hvem dette er. Disse vil få tilbud om vaksine samtidig som befolkningen i alderen 65–74 år får vaksine. Hvis noen har fastleger i andre kommuner, vil fastlegen melde ifra til Modum kommune.

Invitasjonsmetode

Hittil har vi sendt ut brev med invitasjon til alle hjemmeboende som skal få vaksine. Tusen takk til alle frivillige som har reist rundt og levert flere hundre brev! Vi har hatt godt oppmøte, så det er tydelig at det har fungert bra. Fraværsprosenten har vært på 3–5 prosent, og har ofte hatt en årsak (sykdom, opphold på sykehus/institusjon eller lignende). Framover blir det for krevende å levere ut så mange brev og vi ser at flere og flere mestrer SMS. Derfor vil det sendes SMS istedenfor brev framover, fra og med uke 10. Vi ønsker at de som ikke klarer å ta imot SMS tar kontakt med Vaksinetelefonen, så finner vi andre løsninger for disse.

Svindel

Det vil være muligheter for forskjellige svindelforsøk i forbindelse med vaksineringen. Det er viktig at alle vet at i Modum er det kommunen som har ansvar for vaksineringen, ikke private foretak eller andre organisasjoner. Modum tar kontakt for vaksineavtale via brev, telefon eller SMS, avhengig av alder på mottaker. Det blir ikke sendt vaksineavtaler via sosiale medier eller e-post.

Det vil aldri være krav om (forhånds) betaling for å få vaksine eller få vaksine tidligere. Vaksinen er gratis. Det er heller ikke anledning til å selge sin egen vaksineplass i køen eller kjøpe noen andres.

Samarbeid

Samarbeidet mellom etater og avdelinger i kommunen har vært avgjørende for at vaksineringen har kunnet foregå. Mange frivillige har også stilt opp og utført forskjellige jobber, både fra Frivilligsentralen, Pensjonistforeninger, Sanitetskvinnene, Røde Kors og andre frivillige. Dette samarbeidet på tvers av etater og frivillighet har vært en stor styrke for å kunne vaksinere så mange innbyggere på relativt kort tid.

For oss som jobber med vaksineringen har det også vært en stor glede å møte så mange fornøyde og glade mennesker som kommer for å vaksinere seg. Mange møter kjente og har det veldig hyggelig sammen mens de venter, både før og etter vaksineringen. Flere har sagt at de har gledet seg til å møte opp, spesielt andre gang.

Mer informasjon om vaksiner, skrevet på en forenklet måte

Grovt sett finnes det fire forskjellige måter å lage vaksiner på, hvorav 3 blir brukt til å lage koronavaksiner:

Tradisjonell vaksine, slik vaksiner ble laget før–deaktivert virus sprøytes inn i kroppen. Viruset er ødelagt eller inaktivt, slik at det ikke kan formere seg. Det deaktiverte viruset gjør at immunapparatet i kroppen reagerer og lager forsvar slik kan forsvare seg mot eventuell smitte. Dette er en metode som er lite i bruk nå fordi effekten er variabel. Norge tar ikke inn koronavaksiner laget på denne måten.

Virus-vektor-vaksine–en del av viruset er klonet inn i et annet virus som er ufarlig for kroppen, som Adenovirus (forkjølelsesvirus). Dette adenoviruset er behandlet slik at det ikke kan formere seg i kroppen og gir ikke forkjølelse eller sykdom. I koronavaksinen er det er utseendet på koronaviruset som er klonet inn i adenoviruset slik at kroppens immunforsvar kan lære dette utseendet å kjenne og bygge forsvar mot den. Virus-vektor-vaksiner er en godt utprøvd vaksinemetode som gir god effekt. AstraZeneca, Johnson & Johnson og Sputnik-vaksinen er eksempler virus-vektor-vaksiner

mRNA vaksine – kun gen-oppskriften på koronautseendet (piggene på viruset) blir sprøytet inn i kroppen. Dette er en vaksineteknologi som er basert på mange års forskning, men som ikke er brukt til vaksiner før. Når mRNA kommer inn i kroppen tar det kort tid før det blir deaktivert og blir borte. Det er bra for kroppen, men siden det er så ustabilt, er det spesielle krav til oppbevaringsmetode. Derfor kan det blant annet måtte lagres svært kaldt og har kort holdbarhetstid. Pfizer/BioNTech, Moderna og CureVac er eksempler på mRNA vaksiner.

Peptid vaksiner- vaksinen blir bygget på proteinet som gir koronaviruset sine pigger/sitt utseende. Dette rensede proteinet blir klonet og tilført kroppen. Dette er et kjent vaksineprinsipp. Disse vaksinene er ikke klare enda.

I Norge har vi hittil vaksinene AstraZeneca, Pfizer/BioNTech og Moderna. Ingen av disse inneholder adjuvans, et hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinene inneholder heller ikke produkter fra svin, kvikksølv eller antibiotika. https://www.fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/koronavaksine/)

Hvorfor har vaksineprosessen gått så fort nå i forhold til før?

Veldig mange ressurser har blitt satt inn på å lage vaksiner det siste året, og derfor går ting fortere. Vaksineforskningen fikk også fart etter at Ebolaviruset ble kjent, og det ble tydelig at vaksiner måtte kunne lages raskt. Flere forskningsmiljøer i verden har samarbeidet tett rundt denne utviklingen.

En grunn til at godkjenningen går raskere er at godkjenningssystemet er effektivisert. Tidligere måtte vaksinene være helt ferdig utprøvd i alle stadier før rapporter og dokumenter kunne sendes inn for vurdering; det måtte leveres en ferdig pakke. Nå sender man inn dokumentasjon etter hvert som de forskjellige stadiene er klare (rolling review), og jobbingen med godkjenningsprosessen går parallelt med prosessen. Dette gjør at alt går fortere. Men det er like strenge krav til dokumentasjon som før og man går ikke på kompromiss mht. mengden dokumentasjon. Sikkerheten er like god på disse vaksinene som på andre vaksiner. Det blir ikke gitt godkjenning før det er tilstrekkelig dokumentasjon på effekt (beskyttelse), sikkerhet (bivirkninger) og kvalitet (produksjon etter gode standarder).

(Informasjonen er hentet fra direktør i Legemiddelverket Audun Hågå og leder for koronavaksinasjonsprogrammet på FHI Geir Bukholm i Folkehelsepodden https://shows.acast.com/folkehelsepodden/episodes/koronavaksine)

Kommentarer til denne saken