Det har lenge vært skrevet mye om at mange unge «faller fra» i videregående skole. Det vil i praksis si at ungdommen ikke gjennomfører videregående skole på det som er normert tid. Det kan være mange årsaker til at elever ikke fullfører. Det er ikke tema i denne teksten. Det er imidlertid uttalt fra politiske myndigheter at det er et mål at flere elever fullfører videregående skole på normert tid.

Som rektor for en gjennomsnittlig stor ungdomsskole omgås jeg mange elever hver dag som er under ombygging – de leiter etter seg sjøl. Hvem skal jeg bli? Er det noen som liker meg? Hva er jeg flink til? Og ikke minst, hva skal jeg utdanne meg til?

I ungdomsskolen jobber vi mye med utdannings- og yrkesveiledning. Hvilke yrker finnes og hvordan kan jeg utdanne meg til disse yrkene? Vi er opptatt av at ungdommene skal finne veien sin videre i livet, og har læringsaktiviteter på flere arenaer for å hjelpe den enkelte til å treffe gode valg.

Vi sender elevene våre til videregående skole. I det øyeblikket de går ut av ungdomsskolen er ungdommene ikke lenger kommunens ansvar. Da er det fylkeskommunen som overtar. Hos oss vil det si Viken. For oss er det viktig at ungdommene treffer med valget sitt, fordi feilvalg gir en dårlig opplevelse for eleven. For Viken er det også viktig at ungdommen velger riktig, fordi feilvalg fører til at elevene bruker flere år enn nødvendig på videregående skole. Dette koster penger.

Uavhengig av hvilket forvaltingsnivå som har ansvaret for elevene, mener jeg at det er et felles samfunnsansvar å legge til rette for at flest mulig elever velger riktig. Dette er det beste for elevene og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det bør derfor være i både kommunens og fylkeskommunens interesse å legge til rette for at flest mulig elever velger riktig studieretning i videregående skole.

Viken fylkeskommune, styrt av Arbeiderpartiet, med Roger Ryberg som fylkesordfører, er sikkert enige i mye av det som er skrevet over. Ryberg har jo jobba som rådgiver i ungdomsskolen. Men, det skal ikke være gratis for ungdomsskoleelever å se hva som foregår i videregående skole. Ryberg og den politiske ledelsen i Viken tenker at dette skal koste penger.

De ønsker 250 kroner per dag for å rekruttere elever inn i Viken sine skoler. For min del betyr det at jeg må betale 45.000 kroner for at elevene over to dager skal få se hva som foregår på de forskjellige studieretningene i videregående skole. Totalt belaster Viken kommunene med ca. 7 millioner kroner for å selge inn sine studietilbud til ungdomsskoleelevene. Burde ikke Viken invitere elevene uten kostnad?

En kan jo se for seg at dette kan bli en veldig dyr ordning for Viken. Hva om alle ungdomsskoler takker nei til dyr hospitering, og konsekvensen blir at flere må gjøre omvalg. Jeg vet ikke hva et omvalg koster Viken, men tipper at en satsing på å redusere omvalg er mye mer lønnsomt enn usolidariske priser på hospiteringsdager av varierende kvalitet.

Jeg lurer også på hva som koster så mye penger denne dagen. Vi betaler transportutgiftene selv, og det blir ikke akkurat servert lunsj. Kanskje det er lærerne som får overtidsbetalt? Ikke vet jeg.

Jeg mener det er viktig for elevene våre å få hospitere i videregående skole før de skal ta sitt valg, men jeg mener også at det er i Viken sin interesse å lage et tilbud som gjør at flest mulig elever velger riktig. Jeg ønsker ikke å bruke 45000 på å sende mine elever til Buskerud videregående skole. Dette burde være gratis. Hva skal jeg gjøre da, Roger Ryberg? Kan dere lage et tilbud som ikke er hospitering, men som kan hjelpe våre elever å velge riktig for så å spare fylkeskommunen for mange utgifter? Eller er det bare ungdomsskolens ansvar å hjelpe ungdommen med å velge?

Jeg ønsker Buskerud videregående skole lykke til med hospiteringsdager om elever fra Sigdal og Krødsherad kommer. Vi fra Modum synes ikke det er riktig å betale blodpris for at Buskerud videregående skole skal markedsføre sine tilbud. Kanskje Akademiet i Drammen tar imot elever gratis?