Hver dag jobber våre ansatte i barnehager og skoler for at våre barn skal ha trygge, gode dager med faglig utbytte. Det jobbes godt, og mange opplever gode dager. Allikevel er det stor grunn til bekymring for utfordringene vi ser i barnehagene og skolene våre. Utfordringene er mange. Noen eksempler er barnas språkbruk, utagering, mangel på respekt, manglende sosiale ferdigheter, vansker med å tilpasse seg fellesskapet, gjennomføring av spesialundervisning og å tilegne seg grunnleggende ferdigheter.

Hovedutvalget for undervisning har i flere møter diskutert økonomien i etaten. Det har vært mange spørsmål, undringer og refleksjoner. Vi politikere har fått mye kunnskap fra administrasjonen, ansatte, via ulike utvalg og i mediene. Slik vi forstår det er vi alle enige om en ting: De økonomiske rammene i undervisningsetaten er for knappe. Med mer penger kunne man hatt flere voksne, tilpasset hverdagen til de som strever mest og hatt rom for å bruke tiltak som krever ekstra ressurser. Dette vil trolig også gi en god effekt når det gjelder sykefravær, da flere på jobb gir mindre trykk på hver ansatt. Vi politikere kan ikke trylle fram titalls millioner som trolig er det som skal til for å rigge oss enda litt bedre for noen av de utfordringene vi peker på, men vi må belyse utfordringene og finne langsiktige løsninger.

En ting vi tverrpolitisk har vært helt enige om er at tidlig innsats er viktig og vil virke. Desto tidligere vi begynner, desto bedre. Det er noe vi bør ha fokus på fra før barnet er født. Det er helt nødvendig å satse på fra barnehagestart og oppfølging ved videre skolegang. Vi må fortsette med tidlig innsats, og å satse bevisst på å bygge og forebygge.

For å ivareta ansatte og tjenestene på en forsvarlig og god måte, må vi satse mer på oppvekstsektoren, og avsette en større økonomisk ramme. Økte rammer for å bygge og forebygge, vil slå positivt ut i framtiden og gi økt livskvalitet og mestring. I hovedutvalget 25. mai gjorde vi to viktige vedtak. I sak 14/23 «Økonomirapport for første tertial – undervisning» arbeidet hovedutvalget tverrpolitisk fram et enstemmig vedtak. Hovedutvalget har et ønske om å komme opp på et nasjonalt kostra nivå for sammenlignbare kommuner. Vi vedtok at «Hovedutvalget ber kommunestyret om å tilføre oppvekstsektoren 1,5 millioner kroner som et strakstiltak». Vedtaket er et tydelig politisk signal og bygger på en felles bekymring over tid for utfordringene det tidligere er pekt på.

Det andre vedtaket ble enstemmig vedtatt i saken om bemanning i barnehage. Bakgrunnen er at kommunestyret hadde ønske om å få utredet kostnadene for at bemanningsnormen i barnehagen skal gjøres gjeldende for hele åpningstiden. Utfordringen per dato er at det blir for få voksne sammen med barna da pedagogene har sin plantid. Dette gjør det utfordrende å gjennomføre eksempelvis under måltidene, som skal være en rolig samlingsstund for barna. Det kan også være utfordrende for de ansatte å få tatt pauser. Vi vil gjerne takke de to ansatte fra barnehage som orienterte hovedutvalget. De tydeliggjorde utfordringene.

I praksis mangler barnehagen ansatte tilsvarende ti prosent pr. pedagog. En arbeidsgruppe bestående av tillitsvalgte, pedagogiske ledere og styrere, har sammen med barnehageleder utarbeidet saksframlegget. De har jobbet godt og konstruktivt, for dette er et veldig godt forslag. For å kompensere plantiden til pedagogene, foreslår man å bemanne opp tilsvarende 10 % per pedagog. Årskostnaden for denne ordningen vil være 2,6 millioner kroner for de kommunale barnehagene. Vi fremmet følgende forslag til vedtak: Hovedutvalget ber kommunestyre om å bevilge 500 000 kroner for å gjennomføre en test av ordningen om å styrke bemanningen i plantiden med oppstart fra august 2023».

Vedtakene går videre til kommunestyret for endelig behandling.