Gå til sidens hovedinnhold

Vi må være villige til å ofre åpenhet på trygghetens alter

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne uken ble en ansatt på et Nav-kontor i Bergen knivdrept mens hun var på jobb. Det er ikke første gang en ansatt i etaten blir drept. Fire av ti ansatte i Nav har opplevd vold eller trusler på jobb. Det er et veldig høyt og skremmende tall. Det er heldigvis sjelden noen blir drept med overlegg på jobb i Norge, men det skjedde på Nav nå og det har skjedd tidligere også.

Et Nav-kontor er i likhet med samfunnet for øvrig åpent. Hvem som helst kan møte opp der. De aller fleste som oppsøker sitt lokale Nav-kontor er helt harmløse mennesker. Men det er også en del av klientellet som har en oppførsel som både er verbalt skremmende og fysisk utagerende. Og det fins dessverre også eksempler på de som blir drapsmenn på et Nav-kontor.

Nav-ansatte har i likhet alle andre arbeidstakere her til lands krav på en trygg arbeidshverdag. En Nav-ansatt er et menneske av kjøtt og blod. En Nav-ansatt har noen hjemme som er glade i dem. De skal heller ikke måtte gå rundt med en utrygg følelse av hvordan arbeidsdagen forløper. De Nav-ansatte fortjener respekt og de fortjener trygghet.

Nav er et av våre viktigste instrumenter for å sikre innbyggerne det de har krav på i et land med verdens mest finmaskede sosiale sikkerhetsnett. Likevel er Nav som institusjon og de som jobber der utsatt for mye sjikane. Det er liksom greit å raljere med Nav når man ikke får det akkurat slik man selv vil. Kan det komme av at litt for mange har glemt ordene; gjør din plikt – krev din rett? Det var Gerhardsens ord og formaninger da man begynte å hekle det sosiale sikkerhetsnettet etter krigen.

Sjikanen av Nav og deres ansatte foregår mye på sosiale medier – der den ene siden av historien blir gjengitt, uten at Nav har muligheter til å fortelle sin versjon. På den måten gror sinnet blant de som blindt tror på alle historiene. Så gjør selvsagt Nav og de som jobber der feil. Nav er ikke en maskin. Nav består av ansatte som hver dag går på jobb med et ønske å gi brukerne den hjelp og oppfølging de har krav på – og det er ingen en liten meny. Det skjer innenfor et regelverk og et lovverk som den enkelte saksbehandler ikke har laget selv. Men det er likevel de som må stå til ansvar overfor klienter som åpenbart mener de burde fått langt mer og som ikke er redde for å fortelle det med stort patos og en knyttneve i bordet.

Det er trist, men det er trolig nødvendig at Nav-kontorene ikke kan være det åpne servicekontoret – velferdsstatens svar på sareptas krukke – som det har vært. Det må komme flere sikkerhetstiltak og det betyr at de mange som oppsøker et Nav-kontor på fredelig vis vil møte en sikkerhetsvegg som først og fremst er ment for de få som ikke vil de som arbeider der vel.

Kommentarer til denne saken