En fyr jeg snakket med en gang hadde aldri vært innom dørene i Nidarosdomen, selv om han bodde kun noen få minutter unna. Han gikk forbi dette smykket av et bygg hver dag, men skjønnheten bygget hadde bleknet i hverdagens ståk og mas. I Modum har vi verdens største hoppbakke.

Mange ser den hver eneste dag, mange ser den ganske ofte og veldig mange har vært der mange ganger tidligere. Det er lett å bli blaserte og glemme hvor stor bakken egentlig er. Den er enorm. Anlegget har utviklet seg utrolig mye på få år. Du finner neppe et anlegg i verden som er mer komplett for hoppsport, og det har blitt til for en veldig liten sum penger sammenlignet med mange andre idrettsanlegg. Man trenger ikke reise lenger enn til Holmenkollen for å få bevis for at pengene triller fort ut av sekken.

Å kunne se det store i det vi har rundt oss i det daglige er en kunst. Derfor er det viktig å fortsette å la seg imponere av det gigantiske anlegget. Selv om vi blir fort vant til hopp godt over 230 meter, er det viktig å ikke glemme hvor langt det faktisk er.

Vi må ikke ta for gitt at de 1000–1100 frivillige som må til for å arrangere Raw Air skal gjøre det for alltid. Det er viktig å gi hver og en av dem kreditt for jobben de gjør. Det er viktig å tenke på at de som står langt unna bakken og organiserer parkeringen er ledd i den store kjeden og at vi ikke tar dem for gitt. Det er mange som er vakter, folk som vasker doer, tømmer søppel, alle de som tar de kjipe jobbene på de kjipeste tidspunktene. Mange av dem år etter år. Vi må ikke bli så blaserte at vi ikke ser dem og verdsetter jobben de gjør. Vi må ikke bli som han fyren i Trondheim.

I helgen er det atter Raw Air – et samlingspunkt for folk fra fjern og nær. Folkefest og skifest. Skiflying er en utendørsaktivitet som er prisgitt værguder i godlune. Selv om arrangøren har gjort alt, kan uforutsette ting skje – ting man ikke rår over.

Vi som ikke er en del av arrangementet kan i det minste heie på alle som bruker av sin fritid, slik at det atter en gang skal kunne arrangeres en folkefest i anlegget. Selv om det har blitt flere fast ansatte etter hvert i organisasjonen, er det fortsatt alle de frivillige som gjør at verdens sportsøyne hvert år kan rettes mot den lille bygda i det lille landet langt oppe mot nord.