8. mai 1945 kapitulerte Nazi-Tysklands militære styrker. I Norge ble flagget heist og etter kort tid kom regjeringen hjem fra sin eksil i England. Lykkerusen var enorm. Forsvarsviljen var stor og det var bred politisk enighet om aldri å glemme helsetilstanden til forsvaret i 1940. Den var elendig, tross sterke advarsler. Godt hjulpet av Marshall-hjelpen fra USA ble det bygd opp et kraftfullt forsvar. Så ble vi medlem av Nato. Det var stor konsensus om at vi aldri mer skulle stå uforberedt. Helt fram til slutten av 1980-tallet, da muren falt og Sovjetunionen gikk i oppløsning, var det bred enighet om å satse på forsvaret. Så skjedde det noe. Interessen for forsvarssaken ble stadig mindre. Veldig mye ble avviklet eller bygd ned. I stedet satset man på å utdanne noen spesialister som ble sendt til utenlandsoperasjoner.

8. mai 2023. Det er atter krig i Europa. Tunge utredninger om hvor store mangler vårt forsvar har, er lagt ned i skuffer der de gjør nytten som støvsamlere. I forrige uke kom Forsvarskommisjonen, som ble ledet av tidligere justisminister Knut Storberget, med sin rapport. De tegner et svært alvorlig bilde av situasjonen. De foreslår en styrking av forsvarsbudsjettet med 30 milliarder kroner, pluss 40 milliarder kroner i året til sikkerhet. I tillegg ytterligere ti milliarder på toppen til drift. Kommisjonen slår fast at vår forsvarsevne ikke svarer til den sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i. Det er omtrent som å lese den historiske dommen om tilstanden til det norske forsvaret på 1930-tallet og inn mot angrepet i 1940.

Sikkerhet koster. Et sterkt forsvar handler ikke å hisse til krig. Det handler om å trygge freden. Den norske stat er søkkrik, ja så rik at vi har en egen regel (handlingsregelen) som skal sørge for at vi ikke bruker mer penger enn det økonomien tåler. Vi står altså i en helt annen situasjonen enn de fleste andre land. Derfor har vi råd til å investere i trygghet. Det er et tankeeksperiment om hva som kan skje med oljefondets verdier i tilfelle en større krig? Nå signaliserer til og med partiet Rødt at de vil være med på et politisk forlik om økte rammer til forsvaret og nasjonal sikkerhet. 8. mai legges det alltid ned blomster for å hedre falne og veteraner. Den beste og mest edle måten å hedre dem på er gjennom å ha et sterkt forsvar som viser at kampene de kjempet ikke var forgjeves.

Vi må lære av historien. Vi må lære at vi ikke må kaste alt vi har bygd opp over bord selv om det er korte perioder med solskinn i verden. Russland er ikke lenger en vennligsinnet nabo. Krigen i Ukraina har vist oss at vi har en nabo som er villig til å gå til makabre ytterligheter. Det må være en sterk motivasjon for å satse på forsvaret og høre på ekspertene.