Gå til sidens hovedinnhold

Verdens overforbruksdag og et Viken innenfor planetens tålegrenser

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verdens overforbruksdag er i år allerede 29. juli. Da har vi brukt opp årets kvote av det jorden produserer, og tatt det den kan produsere uten at ressurser blir tappet ytterligere. Vi har sluppet ut den mengden forurensning og klimagasser jorden kan absorbere, uten at gift hoper seg opp. Når vi går ut over planetens tålegrenser bryter vi med målet om å skape et bærekraftig samfunn som kan sikre neste generasjon den samme velferden som oss selv.

Konsekvensene ser vi i nyhetene hver dag, med ekstreme hetebølger, flom og med sviktende avlinger og påfølgende sult- og flyktningkatastrofer. Når verdenssamfunnet er i så stor endring påvirker det også oss i Norge og Viken.

Dagen kommer stadig tidligere. Det er fordi det globale forbruket og utslippet fortsetter å øke, både fordi vi blir flere mennesker, og fordi de fleste forbruker stadig mer. Verdenssamfunnet forbruker betydelig mer enn den jorden vi har. Hadde alle levd som oss i Norge ville behovet vært tre kloder. Men så har vi ikke det. Derfor ser vi akselererende klimaendringer og mer ekstremvær, og at det blir stadig færre pattedyr, fugler og insekter. Naturkrisen har vokst seg minst like alvorlig som klimakrisen.

Likevel har stortingsflertallet som målsetting at vi som er blant de rikeste av jordens befolkning skal bli rikere og forbruke mer. De valgte også å gi ekstra skattefordeler til oljeindustrien, i stedet for å bruke anledningen til å gi Norge flere ben å stå på, og bidra til et grønt skifte. Det er pussig hvordan mange tror at andre deler av verden skal kutte sine utslipp, når vi som er rikest ikke vil.

Så lenge vi ikke får forbruket ned til det planeten reproduserer fortsetter vi å forsterke klimaendringene, gjøre jorden mer giftig, og bidrar til at mer natur og dyr og vårt eget livsgrunnlag forsvinner. Overforbruket skaper en mer ustabil verden, hvor neste generasjon har mindre sjanse til å oppleve samme grad av trygghet, valgfrihet og velferd som oss selv. Synes vi det er greit?

I stedet for vekst i brutto nasjonalprodukt som hovedmål for samfunnet, kan vi sette oss mål for livskvalitet – og så sette kreftene inn på å skape et samfunn som er bærekraftig, altså fortsatt godt og trygt og med god velferd – også for generasjonene som kommer etter oss. På fylkestinget har vi faktisk gjort det. Flertallet i Viken er heldigvis enige med oss i MDG om at Viken skal ha som overordnet mål å skape et bærekraftig lavutslippsamfunn innen planetens tålegrenser innen 2030. Det gir håp, siden Viken er stor nok til å ha betydelig påvirkning på Norge.

Rett over sommeren skal vi på fylkestingstinget behandle planprogrammet for de kommende regionale planene for Viken, planene som skal sette retningen for hele Viken-samfunnet når det gjelder vår bruk av areal og transport og videreutvikling av utdanning og kompetanse, næring og alt det andre vi trenger å ta tak i for å skape et godt samfunn. Alt av dette skal skje innenfor en ramme som på er banebrytende når det gjelder bestrebelsen etter å tenke bærekraft, helhet og sammenheng. Bærekraftarbeidet i Viken kan dermed få ringvirkninger ut over våre grenser, om vi lykkes med å skape et godt samarbeid med kommuner, stat, arbeidsliv, frivillighet og andre viktige aktører. Så er det nok ikke like klart at stortingsflertallet fører en politikk som tar inn over seg at vi bare har én klode på deling. Jeg vil derfor benytte anledningen til å ønske godt stortingsvalg i september, og minne om generasjonsperspektivet. Uansett vil et godt samarbeid regionalt gjøre en stor forskjell for å realisere bærekraftige lokalsamfunn innen planetens tålegrenser.

Kommentarer til denne saken