– Det går mest i skruing, motorer, elektroniske duppedingser og tog, innrømmer Andreas.

Han er lærling hos Skare og Nes i Sigdal og mekker på både store lastebiler, anleggsmaskiner og ikke fullt så store kjøretøyer.

– Jeg stortrives og håper jeg kan fortsette der etter at lærlingetida er over, forteller kryllingen som fyller 20 år i slutten av mars.


Kjøpte 3D-printer fra Kina

I fjor etablerte han også sitt eget firma; «Nøkleby 3D print og mek».

– Det var først og fremst for å ha formalitetene i orden med organisasjonsnummer og sånne ting, erkjenner Andreas.

Han ser for seg å jobbe som mekaniker, men har stor interesse for tekniske ting.

– Jeg opplevde hvordan man kunne tegne en konstruksjon på PC og printe den ut i 3D på skolen. Jeg rakk så vidt å prøve 3D-printeren på skolen før jeg bestilte min egen. Den kosta 3000 kroner og er kjøpt fra Kina. Nå har jeg kostet på omtrent like mye i en oppgradering, forteller Andreas Ruud Nøkleby.

Han har printet diverse ting til både venner og kjente – og også levert 3D-printet utstyr til Solumsmoen Gårdsbryggeri. Kabelplugger samt et og annet deksel har han også kjørt ut på maskinen – og Andreas har også konstruert og deretter printet ut eget verktøy for å gjøre mekanikerjobben enklere.

– Det er mange muligheter, smiler Andreas Ruud Nøkleby.

Han har eget «hobbyverksted» på Sundvollhovet hvor det står flere prosjekter som unggutten bruker tid på – blant annet enn Jaguar av 1991-modell.

– Det er nok å finne på, erkjenner han.

Hyggelig og godt miljø

Familien i Krøraveien er nærmeste nabo til Krøderbanen og Krøderen stasjon. 20-åringen er forlengst en av de mange frivillige som bruker timevis lokstallen og verkstedet på Kløftefoss for å få «Krøderkjippen» til å fungere best mulig.

– Det er gøyalt å være med som frivillig på Krøderbanen. Det er et hyggelig og godt miljø – også lærer jeg nye ting, smiler Andreas Ruud Nøkleby.

Han har gjenskapt en del av lokomotivene og annet utstyr fra Krøderbanen og «skrevet ut» de ut hjemme på 3D-printeren som smelter «plasttråder» på mellom 205 og 270 grader.

Dette lokomotivet er printet ut i flere deler, men til sammen brukte printeren rundt 30 timer, opplyser Andreas.

– Vil du anbefale overfor andre å kjøpe 3D-printer?

– Ja, absolutt. Det er morsomt og jeg synes ikke prisen var avskrekkende. Det er heller ikke verken innmari kostbart eller vanskelig å få tak i plasten du trenger.