Gå til sidens hovedinnhold

Uinonsflagget!

Meninger

«Man jublet når for første gangen det nye norske banneret ble heist over Akershus gamle borg den 4. juli 1844, på min fars 45 års fødselsdag», skriver kong Oscar 2. i «Mina memoarer 2», dvs. sine norske memoarer. Helt siden unionen ble opprettet i 1814 hadde det vært diskusjoner om flaggsaken.

I 1844 fikk endelig hvert land sitt eget aksepterte nasjonalflagg, som både handelsflagg og unionsflagg. Alt for å tilfredsstille de nasjonale følelsene i hvert land. Senere fikk det tilnavnet «Sildesalaten» pga. fargeblandingen. Med det nye unionsvåpenet og unionsflagget var unionen blitt styrket og utvidet, unionen og nasjonen trukket nærmere sammen, og forholdet mellom dem harmonisert.

«Theodor Kittelsen skriver i «Løgn og forbandet digt» om gamle skipper Halvorsen: «Gamle skipper Halvorsen skrøt av, at han var den første, som heiste unionsmerket flag i 1848 (Skal vel være 1844 – forf. anmerkn.) Han var dengang matros paa briggen Æolus, ogsaa kaldet Væggeluskubben), som laa paa havnen utenfor Akershus fæstning. Det unionsmærkede flag skulde efter høiere bestemmelse for første gang heises på fæstningen kl. 6 om morgenen. Men kapteinen paa Æolus, som var en lystig gauk, fik i sidste stund den ide, at han «Søren klype» vilde være den første.

Tiden var knap, gode raad var dyre.

«Du Hans Petter,» ropte kapteinen, «ta det gamle flagget, som ligger i kahytskapet, og rap dig, som pokkeren var i hælene paa dig, op til malermester Olsen i Pipervika. Hils ham fra mig og be ham paa flyende flekken male et unionsmerke, selv om det skal skje ved lampelys».

Jo da, da det led ut paa nattgen, om Hans Petter yderst forsigtig med det mymalte vaate unionsmerket. Kapteinen ble i perlehumør:

«Du, Hans Petter,» sa han, «imorra, før fanden faar sko paa beina, staar du op – du behøver inte at purre nug, - og saa tar du detta flagget og heiser det beint opo; med gud naade dig, hvis du glømmer det!»

«Dere kan være sikker paa, at jeg fik flagget op, og det betids nok,» fortalte gamle Halvorsen. «Det hang og blafra i vinden akkurat, som om det vilde gjør nar av alt rundt omkring. Æolus var nummer 1 han, det var sikkert.

Men gu`bevare dere vel, aa sinna han Kommandanten på fæstningen blei. Der kom rapport ombord til os, at hvis vi inte paa øieblikket heiste den filla vor ned igjen, saa blei det skutt med skar`t paa a».

«Skyt væk, dere guttær, det skal jagu bli morro at se paa!», ropte kaftein på Æolus.

«Flaggert blev hængende der. De syns vel paa fæstningen, det var lidt resikabelt at skyde ned det første unionsmerket. - Og jeg var første mand, som heiste det! sa gamlen. Det var visstnok hans stolteste livsgjerning.»

Halvorsen er et pseudonym for Hans Martin Nielsen. Ekteparet Abigal og Hans Martin Nielsen var en periode fosterforeldre til Inga Kittelsen i hennes barndom. Da han ble enkemann, ville han bo hos familien Kittelsen i Sigdal. «Gamlen var stiv af Gikt og ydret selv Ønske om at komme til os for Resten af sin Tid, Og saa kom han endelig med. Inga måtte pakke alt som fantes i Huset – noget sælges ved Auktion i disse dage i Drøbak og Resten – det beste av Møblementet tog gamlen med herop. Han er nu over 85 år», skriver Theodor Kittelsen i et brev.

Bestefar Drøbak ble han kaldt, og han satt ofte og grunnet på hvor gammel han var. Han døde i 1906, 88 år gammel, og ligger begravet på den gamle kirkegården ved Holmen Kirke i Prestfoss, Sigdal. Altså var han 26 år da han heiste sitt første unionsflagg. Han opplevde jo unionsoppløsningen i 1905, og syntes han det var spennende dager, om det ville bli krig med svenskene. «Hvem skulde ventet at opleve slikt».Forøvrig er han modell for «Trollet som gunner på hvor gammel det er».

Oscar 2 skriver;»Aldri hadde jag hava anat att jag Oscar 1.son, flaggivarens son, såsom konung, redan ett 1/4 sekel efteråt skulle bevittna en norsk agitasjon mot unionsmerket i flagget». Bjørnstjerne Bjørnson var en av de ivrigste forkjemperne for unionsopppløsning. Han forfattet flere radikalt-patriotiske sanger til Stortinget og «gamlingen på tinget». Det var nok ikke helt lett for Oscar 2 å dele ut Nobelprisen i litteratur til nettopp Bjørnson i 1904.

«Hvis, Sverige, du var den mindre, var ung i selvstændighet, i flagget var kommet et mærke, som trykte dig længre ned......
Nej, gjælder det «ridderplikt, kjære, i kampen om det rene flag – jeg holder dig højt i ære, men... det blir vor egen sag!............
Trefarvede, rene flag, du er vor vundne norske sag: Tors hammer-tegn er dit, det ligger kristnet nu i hvitt, og alt vort hjærteblod, det strømmer derimod........
Det er tufs med det rene flagget, så taler «den vise» nu, Men flagget er poesien, og tufsen det er nok du......
Hvad folket har syndet og sveget, det aldrig i flagget fans, ti flagget er idealet i al sin evige glans..... .Han vet, at når vi ej ønsker i flagget hans farvers bram, så er det fordi vi ælsker vor ære høj`re end ham........

Den 7. juni 1905 kunne vi markere løsrivningen fra Sverige. Begivenheten ble markert den 9.juni 1905 fra Kongens Batteri på Akershus Festning. « Litt over klokken ti på formiddagen, da det offisielle flaggskiftet på alle landets festninger og krigsskip fant sted ble unionsflagget «Sildesalaten» firt for siste gang, og det rene norske flagg gikk til topps under salutt fra Akershus kanoner. Divisjonsmusikken spilte «Ja, vi elsker» og høytideligheten ble avsluttet av festningens kommandant med ordene «Gud bevare fedrelandet».»

I den anledning skrev dikteren Jacob Breda Bull følgende patriotiske dikt, «Akershus» som her gjengis med versene 1,3 og 7:

«Akershus med graanet Vold,
Borg med Drøm om inde!
Vikens Værn i Hedenold,
Frihets Røst bag Flaggets Fold,
Norges Stortids Minde,
Kongeborg i Sagasus,
stolte, gamle Akershus!

Akershus, vor Smertes Borg!
Solbelyst du skinner!
Akershus, vort Hjertes Borg!
Folkets Glæde,
Folkets Sorg bor i dine Minder.
Løft vort Flagg i Seklers Sus,
stolte, gamle Akershus!

Akershus! Din Storhed Dag,
strømmer ung tilbage!

Norges frie Kongeflag luer over Taarn og Tag
som i svundne Dage.
Frihets Tempel, reist af grus,
stolte, gamle Akershus!

Kilder:
Oscar 2 «Mina memoarer», bind 2.
Maihaugen/Livrustkammaren: «Brødrafolkenes vel, 1814-1905»
Ingrid Kittelsen Treider: «Tirilill Tove,Minner om Th. Kittelsen og hans hjem».
Bjørnstjerne Bjørnson: «Samlede værker», bind 4.
Jacob Breda Bull: «Norges Frihedssaga».
Stangeland, Valebrokk: «Norges bedste Værn og Fæste»
Theodor Kittelsen: «Løgn og forbandet digt»

Kommentarer til denne saken