Ordfører Tine Norman (SP) i Sigdal har tatt et valg om ikke å stille til valg. Når ordførerperioden er over om ett års tid, takker hun for seg og søker mot andre arenaer i arbeidslivet. Det står respekt av valget hun har tatt, selv om det kom veldig overraskende. Tine har vært en stødig og flink ordfører. Det har selvsagt vært politisk uenighet, men mindre enn i mange andre kommuner. Hun har videreført en tradisjon med populære og solide ordførere fra Senterpartiet – som i nyere tid startet med Knut Tore Eidal – landets mest populære ordfører skal vi tro de få strykningene han fikk ved valgene. Så tok Kari Ask over stafettpinnen og i to perioder blir det Tine. Sigdal har hatt to kvinnelige ordførere som begge har vært veldig solide.

Tine fikk pandemien i fanget. Heldigvis hadde hun politisk erfaring fra én periode da det skjedde. Uansett hva annet en ordfører hadde drevet med, var pandemien selve lakmustesten på hvor godt det kommunale systemet er rigget. Sigdal klarte seg bra selv om det stormet med hytteforbud og mange andre utfordringer. Dessuten var Sigdal veldig gode på informasjon gjennom egne TV-sendinger. Der sto blant annet Tine fram og snakket til sine «undersåtter». Det skapte trygghet i en vanskelig tid.

Det å være ordfører er krevende. Det er ikke en jobb, men en livsstil der du må være på pletten hele tiden. Det er et ansvar du har med deg fra du står opp til du legger deg – 365 dager i året. Kravene er mange og du blir stilt personlig til ansvar for mye. Sakene er komplekse og møtene mange. Du skal representere og være synlig – om det er en formiddag midt i uken eller lørdag kveld. Det er givende, men krevende – så krevende at det sliter mye over tid. Et slikt verv spiser opp mye av egen fritid. Vervet vil til stadighet ta glupsk for seg av tiden andre kan bruke på familie, venner og egne hobbyer. På den positive siden har du stor mulighet til å kunne påvirke og sette ditt personlige stempel på mange ting.

Trolig er to perioder i en slik posisjon nok. Ingen er tjent med en ordfører som føler at byrdene blir for store og at motivasjonen svikter. Selv om det er ett år igjen til valget er vi sikre på at Tine Norman kan gå fra borde med hevet hode. Det var overraskende da hun plutselig dukket opp som ordførerkandidat og det er overraskende at hun gir seg. Men det er som hun sier: det er en tid for alt. Det vitner om stor selvinnsikt og det er egenskap som er svært verdifull å inneha.