(Nettavisen/Ringerikes Blad:) Tannlege Nilo Gosain (37) trekker pusten når han skal snakke om de fem årene han jobbet i Ringerike kommune. Kollegaene og klinikken i Stabells gate i Hønefoss har han ingenting å utsette på. Pasientene trivdes han godt med.

Men erfaringene han gjorde seg har likevel tæret på ham. Tannlegen beskriver det som at han kjempet en kamp mot systemet.

Se Gosain fortelle sin historie i denne videoen:

Tidligere har Nettavisen/Ringerikes Blad fortalt om flyktningen Naser og kona hans Eida, som fikk trukket henholdsvis elleve og syv tenner hos Ringerike tannklinikk. De forstod ikke hva tannlegen var i ferd med å gjøre, og sliter i dag med ettervirkningene etter behandlingen de fikk etter ankomst i Ringerike kommune.

Gosain frykter at Naser og Eidas historier ikke er enestående, og snakker om et strukturelt press fra Navs rådgivende tannlege om å velge rimeligste behandling.

Han var blant tannlegene som jobbet tettest på flyktninger i etterkant av flyktningkrisen i 2015, og forteller i denne saken om hvordan det var å jobbe opp mot Nav i Ringerike kommune.

Gosain hadde sin første arbeidsdag som privatpraktiserende tannlege i Ringerike kommune i 2016.

Flyktningkrisen herjet Europa, og Ringerike kommune bosatte 116 flyktninger det året. Året før bosatte kommunen 65. Året etter 76.

Dette er langt høyere nivåer enn kommunen har vært vant til. 

En rekke flyktninger kom til Nilo Gosain etter avtale med Nav og Ringerike kommune.

Tannlegen forteller at noen kom stormende inn døren med voldsomme smerter i tennene. Andre kom etter avtale, med rekvisisjon fra Nav. 

Flyktninger som ikke hadde penger til å betale for tannlegen selv, måtte få all behandling godkjent av Nav. Her startet kampen mellom Gosain og Navs rådgivende tannlege, som Gosain mener at utelukkende var opptatt av at han skulle velge de billigste løsningene.

Noen ganger innebar det å trekke tenner som Gosain mente at kunne reddes, ifølge 37-åringen.

– Alt handlet om penger og hva som var den rimeligste behandlingen. Det er det motsatte av måten jeg jobber på. Jeg vil pasientens beste. Det betyr ikke at jeg alltid velger fra øverste hylle, men at jeg får jobben gjort og at pasientene skal være fornøyde, sier Gosain.

Midlene som Nav rår over, kommer fra Ringerike kommune. Når kommunen bosetter flyktninger, får kommunen integreringstilskudd som blant annet skal finansiere kommunens merutgifter til Nav.

For å få betalt fra Nav, må tannlegene som Gosain lage et kostnadsoverslag. I tillegg kan tannlegene søke Helfo-refusjon, som er statlige midler.

Nav og Navs rådgivende tannlege svarer på påstandene til Gosain lenger nede i artikkelen.

– Penger, penger, penger

Gosain forteller at han syntes det var givende å jobbe med flyktninger, selv om det innebar mye papirarbeid, byråkrati og gratisarbeid. I perioder satt han daglig en eller to timer utover normal arbeidstid for å diskutere behandlingsforslag med Nav, ifølge Gosain selv.

Som regel ble det mange e-poster frem og tilbake, og han sier at det alltid var prisen og behandlingsformen som ble diskutert med Navs saksbehandler og Navs rådgivende tannlege.

– Jeg har fått beskjed om å trekke tenner, men har nektet. Da har pasienten i noen tilfeller måttet leve videre med smertene. På et tidspunkt må jo tannen ut hvis betennelsen blir forverret. Penger, penger, penger har vært førsteprioritet for Nav, sier Gosain.

Før Gosain kom til Ringerike, jobbet han fire år i Lærdal kommune. I Lærdal samarbeidet han godt med kommunens rådgivende tannlege. Han legger ikke skjul på at han ble frustrert og lei av at Navs rådgivende tannlege i Ringerike ofte sendte hans behandlingsforslag i retur.

Mens Gosain hadde gode fagdiskusjoner med Navs rådgivende tannlege i Lærdal, opplevde han at at det var lite rom for diskusjon i Ringerike.

– Som regel ville kontrolltannlegen (Navs rådgivende tannlege, red. anm.) skrive at jeg skulle velge den rimeligste behandlingen, som i mange flyktningers tilfelle ville vært å trekke tennene. Jeg er en tilhenger av å gjøre ting enkelt, og ikke nødvendigvis dyrt, men det blir alltid feil å trekke tenner som kan behandles, sier Gosain og fortsetter:

– Å vekte økonomi mot helse er en vanskelig øvelse, men det er noe vi tannleger gjør hver dag. Noen tannleger driver overbehandling, men de fleste har et balansert syn på økonomi og pasientens beste.

Diskusjonene om behandling og økonomiske rammer gjaldt både nordmenn og flyktninger med rekvisisjon fra Nav, understreker Gosain.

Men mens norske pasienter klaget på avgjørelsene til Nav og i flere tilfeller fikk behandlinger som tidligere ble avslått, klaget ikke flyktningene like ofte. Språkkunnskaper og manglende kjennskap til egne rettigheter var ofte en barriere, ifølge tannlegen.

– Som tannlege er det veldig leit at de svakeste, som virkelig trenger behandlingen, ikke når gjennom fordi de ikke behersker språket eller har ressursene til å klage, sier Gosain.

Flyktningmidlene i Ringerike kommune

I kjølvannet av flyktningkrisen mottok Ringerike kommune i perioden 2015-2020 en halv milliard kroner fra staten for å bosette og integrere 338 flyktninger. Gjennom en serie artikler forsøker Nettavisen og Ringerikes Blad å finne svar på hvordan pengene ble brukt.

Har du tips i saken? Kontakt Øyvind Lien (Ringerikes Blad) eller Magnus Ekeli Mullis (Nettavisen).

Dette prosjektet er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Her er flere saker:

Bedriften gikk med tap for å unngå å trekke tann

Gosain sluttet å jobbe som tannlege i Ringerike i 2020, og startet i ny jobb i Asker. Gosain har ikke lenger tilgang til e-postene fra tiden i Ringerike, men har tatt vare på et utvalg e-poster og bilder som han viser fram til Nettavisen/Ringerikes Blad.

Noen av e-postene viser faglige diskusjoner mellom Gosain og Navs rådgivende tannlege. Enkelte tråder viser kommunikasjon mellom Gosain og Navs saksbehandlere, hvor Gosain lufter sin frustrasjon over Navs rådgivende tannlege.

I én av trådene ber Gosain en ekspert ved Universitetet ved Oslo om råd. Navs rådgivende tannlege mener en tann bør trekkes, mens Gosain mener den bør fjernes kirurgisk.

– Mitt felt er kirurgi, og jeg har lang erfaring med å trekke tenner kirurgisk. Jeg mente at denne tannen ikke var forsvarlig å trekke på en enkel måte, og at vi måtte operere. Navs rådgivende tannlege mente det var kjempelett å trekke tannen, forklarer Gosain.

Han konfererte med UiO-ekspertene, som også anbefalte kirurgi. Men heller ikke da Gosain viste til ekspertenes syn på saken, gikk kontrolltannlegen med på at tannen burde fjernes kirurgisk. Til slutt ble tannen fjernet kirurgisk på tannklinikkens regning.

– Hvis jeg alltid hadde gått med på det som kontrolltannlegen anbefalte, hadde det ikke endt godt for pasientene, sier Gosain.

– Hvordan da?

– Det innebærer en stor mental smerte å få tennene røsket ut. Og fysisk er det faktisk mulig å knekke deler av kjeven når man får tennene trukket. I veldig mange tilfeller er det mer ansvarlig å inn kirurgisk. Men det er stor forskjell i pris, for du binder opp flere ansatte i en operasjon.

Navs rådgivende tannlege husker situasjonen, og forteller at h*n kun så et endimensjonalt bilde av situasjonen.

– Slik jeg så det, virket det som en enkel ekstraksjon hvor det ikke var behov for kirurgisk fjerning. Det fremsto ikke som komplisert, og en kirurgisk fjerning fremsto som misbruk av midler. Jeg er avhengig av gode bilder og en skikkelig anamnese (sykehistorie, red. anm.) for å vurdere, og jeg mener han kunne sendt meg bedre bilder og forklart grundigere, svarer Nav-tannlegen.

Les flere svar fra Navs rådgivende tannlege lenger nede i artikkelen.

Mener staten må ta ansvar for flyktningenes tannhelse

Gosain reagerer på at Nav krever rekvisisjon også når pasienten kommer inn med akutte tannplager. Det vil si at Gosain ikke kan behandle pasientene før de har papirene i orden fra Nav, som ofte kan ta flere timer eller dager.

– Jeg husker en spesifikk pasient med flyktningbakgrunn som kom inn med en massiv betennelse. Jeg kunne enten trekke tannen eller utføre en rotfylling. Tannen hadde en såpass god prognose at den kunne reddes. Jeg rotfylte og sendte regningen til Nav. De sendte regningen tilbake og viste til at pasienten ikke hadde noen garanti, sier Gosain og fortsetter:

– Hva skulle jeg gjort? Trukket en god tann? Sendt pasienten på dør med akutte smerter for å hente en rekvisisjon? I denne saken tapte vi mellom 7.000 og 8.000 kroner.

– En kan vel likevel forstå perspektivet til Nav, som vil holde offentlige utgifter nede?

– Jeg skjønner utfordringen. Men dersom vi skal ha en velferdsstat som bosetter flyktninger, må vi også ta ansvar for dem. Det er ikke en hemmelighet at mange som blir bosatt har dårlig tannhelse etter lengre perioder på flukt. Det må jo være en del av vurderingene som tas av myndighetene. Det er dumt hvis de skal legge ansvaret over på oss, og presse oss til å gå imot egne prinsipper om å gi god behandling, sier Gosain.

Nettavisen har tidligere skrevet at staten brukte 29 millioner kroner på gratis tannhelse til asylsøkere i perioden 2015 til 2020. Dette til tross for at asylsøkere som hovedregel skal betale for tannbehandlingen selv, på lik linje med resten av den norske befolkningen.

Navs rådgivende tannlege og Nav svarer

Nettavisen/Ringerikes Blad har gjennom en utfyllende e-post gjort Nav Ringerike-sjef Bente Jansen kjent med med tannlege Nilo Gosains påstander om Navs praksis. Hun svarer:

– Det er nødvendig tannbehandling i tråd med gjeldende faglige og forsvarlige anbefalinger som kan dekkes. Nav har liten kompetanse til å vurdere ulik type behandling fra tannleger, og har derfor knyttet seg til en rådgivende tannlege. Vår rådgivende tannlege har lang og solid erfaring, og gjennom årene har vi ikke mottatt klager på vedkommendes vurderinger, sier Nav Ringerike-leder Jansen.

Navs rådgivende tannlege mener at Nettavisen/Ringerikes Blad ikke har noen god sak, men tilbyr seg å forklare sitt perspektiv på saken mot at navnet ikke omtales.

Vedkommende har i over 25 år vært Navs rådgivende tannlege på fritiden, og forteller at h*n forholder seg til Navs regelverk og retningslinjene for støtteordninger. Hvert år får tannlegen tilsendt mellom 40 og 80 søknader fra Ringerike og noen få søknader fra Jevnaker.

Kontrolltannlegen er klar på at Nav har begrensede midler, og at etaten derfor må fordele så rettferdig som mulig. Derfor mottar hverken flyktninger eller nordmenn tilknyttet Nav optimal tannbehandling. Samtidig gir regelverket rom for et visst skjønn avhengig av alder og tannsett. Hos eldre brukes enklere løsninger, mens yngre pasienter får mer midler til behandling.

– Gosain omtaler systemet som brutalt, og omtaler deg i sterke ordelag. Hva synes du om det?

– Han vil ikke se at det er et regelverk, og at det er for lite penger. Han vil ikke se at jeg ikke gjør forskjell på pasientene. Jeg vet ingenting om klientens økonomi eller sosiale status. Jeg ser bare hva som kan gjøres i munnen og hva det koster.

Navs rådgivende tannlege forteller at å trekke tenner er siste løsning. Vedkommende har stor forståelse for at en tannlege som Gosain kan havne i skvis mellom pasientens forventning og Navs økonomi. Likevel erfarer Navs tannlege at de fleste tannleger forholder seg til systemet og forstår hva de skal gjøre.

– Jeg har ingen intensjon om at alt skal gjøres billigst mulig. Det er ikke mine penger, og det spiller ingen rolle for meg. Jeg får ingen stjerne i boken av å bruke mindre penger. Jeg gir mine faglige råd, og har ingenting med det økonomiske å gjøre. Det er saksbehandlerne som til syvende og sist tar beslutningen.

– Hvordan er det for deg å si nei til tannlegenes kostnadsoverslag?

– Det er ikke noe moro på noen måter. Jeg skuffer både tannlegen og pasienter. Det er en ordentlig drittjobb. Samtidig mener jeg at tannlegen bør forsøke å se helheten. At det er en begrenset mengde skattepenger som skal fordeles. Enkelte kostnadsoverslag beløper seg til flere hundre tusen kroner, og slike beløp kan vi ikke innvilge.

Sjokkert over historien til Naser: – Nesten kriminelt

I fjor fortalte Nettavisen/Ringerikes Blad historien om Naser Hadjizaher og kona Eida, som fikk trukket henholdsvis elleve og syv tenner uten å ha samtykket til dette. Over tre år etter hendelsen, hadde ikke Naser fått noen form for erstatning utover et sett med kunstige tenner som ikke passet. Han skammet seg, smilte sjelden og gikk lite ut av huset.

Naser hadde tannkjøtt-betennelse, også kjent som periodontitt, som er den vanligste årsaken til at flyktninger kommer til tannlegen, ifølge tannlege Gosain. Mange kommer også med dype hull som har funnet veien til nervene, hvor det trengs rotfylling.

Gosain stusser over Nasers historie. Selv med pasienter i 70-80-årsalderen, forsøker tannlegen alltid å forsøke å reparere fremfor å trekke. Og det skal alltid være en plan i etterkant. Gebiss kan være en fin løsning midlertidig mens sårene gror, forteller Gosain, men protesen må moduleres for å passe i etterkant.

– Det må ligge en klar plan for hva som skal skje etter at tennene blir trukket, og ikke minst må jo pasienten være på lag med planen som har blitt lagt frem. Det virker ikke som at det har skjedd i Nasers tilfelle, sier Gosain og fortsetter:

– Jeg klarer ikke å forstå at de har trukket tennene uten god kommunikasjon med pasienten. Det er nesten kriminelt. Det er ordentlig svikt, og viktig å rette opp.

Nettavisen/Ringerikes Blad har vært i kontakt med Ringerike Tannklinikk for tilsvar, men klinikkleder ønsker ikke å kommentere Gosains omtale av behandlingen.

I saken om Naser svarte Ringerike tannklinikk at tannlegen mente Nasers hadde tannkjøttbetennelse og at tennene var for dårlige til å repareres slik han ønsket. Tannklinikken har uttrykt at det er sterkt beklagelig at Naser i dag ikke er fornøyd med behandlingen, men har understreket at økonomiske hensyn ikke spilte inn da Naser og kona ikke fikk tolk.