Søndag morgen klokken seks utløper fristen for å bli enige i meglingen mellom LO og YS. Det er alltid en viss avstand mellom krav og tilbud, men i år er det et ekstra stort gap. En galopperende prisvekst og økte renter gjør at det må mange kroner på bordet for å oppnå enighet. Denne uken kom tallet som viser at prisstigningen de siste 12 månedene var på 6,8 prosent. Det betyr at hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst må tillegget være høyere enn det.

Derfor blir dette lønnsoppgjøret utrolig krevende og utfallet ekstra spennende. Regjeringens overordnede mål er å få ned prisveksten. Et solid lønnshopp vil raskt føre til det stikk motsatte. Økt prisvekst og fallende etterspørsel fører raskt til økt arbeidsledighet. Høyere renter kommer på toppen og kan raskt føre til kraftig brems i bygg og anlegg. Det er to store motorer i sysselsettingen i Norge. Samtidig er det ikke vanskelig å forstå at arbeidstakere, som merker at pengene har blitt veldig udrøye, ønsker mer. Samtidig vil arbeidsgiverne hevde at man går inn i enda mer krevende tider og at bedriftens økonomiske bæreevne ikke tåler lønnsøkningen på fem, seks, sju prosent.

Mange næringslivstopper og toppledere i det offentlige har hatt en mangeårig lønnsfest. Det er vanskelig å mane til moderasjon, når man selv ikke har vist det. Høye lønninger, solide etterlønnsavtaler og bonuser har gjort mange forbannet og med god grunn.

Lønnsoppgjør og hovedforhandlinger i Norge gått fredelig for seg i mange år nå. Et trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten har ført til reallønnsvekst, uten at det også har ført til høy prisstigning. Rentene har holdt seg lave. En av arkitektene bak dette var daværende LO-leder Yngve Hågensen. Han var hard i klypa og «grov» i kjeften, men som en av hovedarkitektene bak solidaritetsalternativet fikk han til en forståelse av at man gjennom moderasjon kunne man oppnå vekst. Nå kan vi komme i en situasjon som vi var på slutten av 1980-tallet, med skyhøye renter, høy inflasjon og mange arbeidsledige. Da trenger vi en ny Hågensen.

Vi tror faren for streik denne våren er større enn på lenge. De siste tallene om fjorårets prisstigning gjør forhandlingene veldig krevende. Men samtidig vet vi at både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden sitter det folk som føler på samfunnsansvaret. LO vet at faren for betydelig økt ledighet øker i takt med hvor mye som legges i potten og arbeidsgiversiden forstår at arbeidstakerne også har regninger de må betalte. Men det går en smertegrense for begge parter. De må bare klare å enes om hvor den grensen går.