Det ble pyntet litt mer etter at Bygdeposten skrev om saken på nett tirsdag, men likevel må vi spørre; hvor er skiltene? Hvor er flaggene, fanene og heiaropene? Folkens; til helgen er det VM i skiflyging. Et mesterskap av store internasjonale dimensjoner. Ute på Verpsletta – lang riksveis 350 står det et skilt på størrelse med et «frimerke.» Der kan du i teorien lese at du faktisk er i ferd med å kjøre inn i et område som er vertskap for et VM i en av verdens råeste idrettsgreiner; skiflyging. Skiltet er så lite at en person med normalt utrustet syn neppe vil klare å oppfatte budskapet. Ellers er det lite eller intet som minner oss selv og de som kjører gjennom Modum at det er et VM i verdens største hoppbakke, hvis vi da ser bort ifra selve arenaen selvsagt og et og annet spredt innslag ellers.

I tettstedene er det få synlige bevis på at noe skjer. Hvor er det store og unisone heiaropet? På Modumkonferansen blir det år etter år pekt på at Modum trenger en X-faktor. Noe som gjør oss spesielle. Verdens største hoppbakke er en slik faktor. En av de få tingene som gjør oss unike. Utover det er vi nokså på det jevne. Er du VM-arrangør har du et fortrinn framfor steder der kretsrenn er årets store høydepunkt. Da er det trist at potensialet ikke tas ut.

Vi må ha svært god råd som tenker at de ikke trenger å heise flaggene og blåse i festtrompetene når vi har et VM. Entusiasme smitter. Det samme gjør manglende entusiasme. Er det noen i kommuneledelsen som føler det sitrer litt nå om dagen? Er det noen framtredende representanter for det politiske miljøet anført av ordføreren som føler behov for å komme med et «VM-brøl?» Hva med livsgledeminister Ole Martin Kristiansen (V)? Føler han og hans «lag» i hovedutvalget at de burde bidratt med å blåse litt ekstra livsglede inn i moingene når det er et VM i kommunen? Etter valget tilføyde de nemlig ordet livsglede som et elegant vedheng til det tradisjonelle; hovedutvalget for kultur. Hva med Næringsrådet og sentrumsutviklingsprosjektet?

Er historien om et VM i stillhet tilfeldig eller ser vi ikke mulighetene? Det er i hvert fall et spørsmål verdt en refleksjon. Stillheten er kanskje et eksempel på at alle peker på alle. At alle trodde noen andre skulle gjort noe? Det er her ordet ledelse kommer inn. Hvor har «ledelsen» vært? Bjørnson skrev at «Glede drar glede med seg.» Mulig Bjørnson har blitt for avleggs og at man heller har sverget til Hamsun som hevdet: «Å trekke meg tilbake og sitte i ensomheten i skogen og ha det godt og mørkt omkring meg. Det er den siste glede.»

PS: Nå skal visstnok både den ene og den andre se på sin egen innsats i etterkant og lære av sin egen seindrektighet. Det blir litt som en juletreselger som først åpner butikken tredje juledag.