Når regjeringen legger frem sitt første budsjett om en uke, skal vi motvirke forskjeller, sikre muligheter for vanlige folk og slå ring om velferdsstaten. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig med mer rettferdig fordeling, der de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. Det er også nødvendig fordi vi blir flere eldre. Fellesskapet får større oppgaver og trenger nye inntekter for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle.

Det blir et annerledes budsjett i år enn vi har vært vant til. Vi står i en ekstremt krevende tid. Med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst, også her i Norge. Putins krig har snudd mye på hodet. Den har enorme og tragiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina. Den har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen betydelig. Den har ført til en strøm av fortvilte flyktninger, også til Norge. Og den har bidratt til at prisene på alle energiformer har gått i taket. I Europa med skyhøye gasspriser; her hjemme merker vi det gjennom ekstreme strømpriser. Alt dette gir store utslag i budsjettet for neste år.

Vi bidrar med støtte til et krigsrammet Ukraina. Vi ruster opp vårt eget forsvar. Vi tar imot ukrainske flyktninger på en verdig og god måte. Og vi har møtt utfordringen med ekstraordinært høye strømpriser med en av de mest omfattende strømstøtteordningene for husholdninger i verden. Samtidig øker utgiftene til folketrygden. Dette gjør at vi har nye regninger på flere titalls milliarder som må dekkes inn i neste års budsjett. Og vi må gjøre det på andre måter enn med oljepenger. Norsk økonomi går fortsatt for fullt, og med neste års budsjett må vi bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten. Bruker vi mer oljepenger, risikerer vi å bidra til at den høye inflasjonen biter seg fast og tvinger frem høyere og raskere renteøkning enn nødvendig, for å kjøle ned økonomien.

Det skal vi ikke gjøre. Vi skal skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og ta tøffe valg nå for å sikre at vi kommer trygt ut på andre siden, sånn at folk får beholde jobben og har råd til å betale regninger og avdrag på lånet. For denne regjeringen er det ikke aktuelt å dekke inn de ekstra utgiftene med store kutt i viktige velferdstjenester som helse, utdanning og omsorg. Det er stramt også her, men vi har så langt som mulig hegnet om velferdsstatens kjerneoppgaver.

For denne regjeringen er det heller ikke aktuelt å øke skattene for vanlige folk. Vi står ved vårt løfte om at folk med middels og lave inntekter skal få lavere skatt. I stedet velger vi å sikre at de ekstra utgiftene betales på en måte som er i tråd med viktige erfaringer i utviklingen av Norge, som er rettferdig, og som bidrar til omfordeling. For å få dette til må de som har mest, bidra mer. Dette gjelder både privatpersoner og næringslivet. For de fleste av oss her hjemme betyr høyere priser større utgifter. Men for de som lever av å foredle naturressursene våre, vannkraft, vindkraft på land og havbruk, betyr det også høyere inntekter.

I Norge har vi lang historie med ordninger som gir fellesskapet deler av inntektene fra næringer som takket være tilgang til norske naturressurser tjener svært godt. Som vannkraft og olje og gass, der selskapene betaler en såkalt grunnrenteskatt. De forslagene vi varslet denne uken, bygger på den grunnmuren som vi allerede har i vårt skattesystem. Vi foreslår langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter både neste år og i årene som kommer. Og vi foreslår ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon. Vannkraft, vindkraft og havbruk er næringer som tjener mye penger på våre felles naturressurser, og som vi nå foreslår skal bidra mer til fellesskapet. Vi foreslår å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen og for vindkraftnæringen, og en økning av grunnrenteskatten for vannkraft. I tillegg foreslår vi en ekstraordinær avgift på vannkraft for å hente inn mer av de ekstraordinært høye inntektene som skyldes de svært høye strømprisene.

Forslagene våre innebærer at skatteinntektene fra vannkraft, vindkraft på land og havbruksnæringen gir en årlig økning på 33 milliarder kroner i statsbudsjettet. Lokalsamfunn som stiller naturresurser til disposisjon, skal få en rettferdig del av verdiene som skapes. En betydelig del av det store overskuddet som nå hentes inn fra havbruk og vindkraft vil derfor gå tilbake til kommunene og fylkeskommunene. Vårt samfunn er bygget på rettferdig fordeling. Det er nøkkelen til både velferdsstatens styrke og til næringslivets muligheter; Det er «skape og dele» i praksis. Vi må skape for å kunne dele, men måten vi deler på, avgjør også hvordan vi skaper. Med grepene vi foreslår i dag, legger vi til rette for stabile inntekter til fellesskapet og mer rettferdig fordeling som vil komme alle til gode.