Gå til sidens hovedinnhold

Slaktingen av Elko er en påminnelse om at 1. mai er en viktig dag

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slaktingen av Elko i Åmot er et skrekkens eksempel på hva penger og makt kan føre til. I tiår etter tiår har bedriften vært en gullgruve og en pengemaskin. Produktene er blant de beste i verden. Alle som driver i elektrobransjen har hørt om Elko og vet at produktene som kommer derfra står for kvalitet.

I mange år hadde Elko en egen utviklingsavdeling i Åmot. Der ble nye produkter klekket ut og allerede eksisterende produkter ble forbedret. Den ble nedlagt. Elko har vært en bedrift som har automatisert mye av produksjonen. De er konkurransedyktige så det holder.

Normalt sett er det tre faktorer som trekkes fram for å si om en bedrift har livets rett. Det grunnleggende er at den tjener penger. Elko er en pengemaskin - med årlige overskudd over 100 millioner kroner. Så er det markedet. Elkos produkter rekker knapt å bli «tørre» før en elektriker skrur dem opp på en vegg ett eller annet sted. Det tredje er tilgangen på stabil og kvalifisert arbeidskraft. Elko har hatt og har fortsatt en bunnsolid arbeidsstokk. Folk som har jobbet der i flere tiår.

Derfor er beslutningen fra eieren; Schneider Electric – et europeisk multinasjonalt selskap – komplett uforståelig. Det er brutalt og det vitner om en griskhet som nesten savner sidestykke. Det er bare ett ord for det som har skjedd; slakting. Bedriften blir slaktet og 80 arbeidsplasser forsvinner.

I dag er det 1. mai -en internasjonal solidaritetsdag. Det er neppe en dag adm. direktør i Schneider, Jean-Pascal Tricoire markerer. Han har neppe hørt mye om Elko heller og hvis han mot all formoding har fått med seg at de har bestemt å legge ned bedriften, så ofrer han neppe de ansatte mange tankene. Det var hans norske nikkedukke som utførte ordre fra høyeste hold da Elko ble nedlagt. Det var riktig nok offisielt en prosess i forkant – der man skulle utrede og vurdere. Slike prosesser har vi sett før og faktum er at utfallet alltid er gitt på forhånd. Det ser bare litt flottere ut på papiret at man har vurdert, veid, men dessverre funnet det for lett til å ha livets rett.

Historien om Elko – deres vekst og fall – minner meg om at 1. mai er en viktig dag. Det vi har sett på Elko er nemlig fjernt fra hvordan vi ønsker å ha arbeidslivet vårt og det er en påminnelse om at multinasjonale selskaper har altfor stor makt og at myndigheter ikke har noe de skulle sagt i slike saker.

Det fins ingen virkemidler å ta i bruk for å hindre en eier i å legge ned en bedrift. Jeg har skrevet det før og gjentar det gjerne. Vi må heie på de lokale som vil etablere bedrifter og legge til rette for vekst for dem som allerede er etablerte.

Gang etter gang har vi sett at eiere uten lokal tilknytning er notorisk utro. Vi må vende ryggen til den internasjonale storkapitalen. Sats lokalt og legg til rette for lokale ildsjeler. Det fører til et bredere spekter av arbeidsplasser og eiere med et hjerte som banker lokalt.

Det har vært glissent i 1. mai-togene i mange år. I år blir det ikke tog på grunn av korona. Om du ikke har følt behov for å markere 1. mai før, så oppfordrer jeg alle i år til å gjøre det i år – som en solidaritetshandling overfor dem som har stått på i alle år på Elko og gjort eierne bare rikere og rikere. Det kan alle fint være med på uansett hvilket parti man ellers stemmer. Noen ganger må man stå sammen mot overmakten.

Elko vil bli nedlagt uansett om vi markerer dagen – men det er likevel deilig å vise Jean-Pascal Tricoire fingeren og håpe at han får erfare sannheten i at du skal være hyggelig med folk på vei opp – fordi du også møter dem på vei ned igjen.

Kommentarer til denne saken