I morgen, onsdag 7. desember offentliggjøres skattelistene. Noen reagerer på at avisene offentliggjør tallene. Det er Stortinget som har bestemt at skattelistene skal være offentlige. Hensikten er at samfunnet skal ha mulighet til å drive kontroll med ligningsarbeidet og fastsettelsene av skatt for enkeltpersoner og grupper. Før vi får lov til å offentliggjøre listene må vi på tro og ære forsikre at de skal behandles etter et ganske strengt sett med regler.

Åpenhet er viktig i et samfunn. Skattelistene bidrar til det, fordi åpenhet om tallene også gjør det vanskeligere å jukse med tallene. Det er mange ting som er tilgjengelig for allmennheten i Norge – dokumenter man kan søke innsyn i. Dommer for eksempel – de er i utgangspunktet offentlige. Man kan søke innsyn i kommunal saker og det som skjer i statsapparatet. I Norge har vi en egen offentlighetslov. Den er ment å være et middel mot at ting skjer for mye bak lukkede dører. Alle offentlige instanser har plikt til å legge ut sine postlister. Det skjer på kommunens hjemmesider på nettet. Kanskje de til og med fortsatt fører dem inn en postjournal av papir. Disse kan du studere og be om innsyn i dokumenter. Hvis de nekter å utgi dem kan du påklage avgjørelsen til statsforvalteren.

De aller fleste vil ikke finne navnet sitt på listene Bygdeposten presenterer, men vi presenterer tallene til de som arbeider her. Det gjør vi til tross for at vi neppe ville vært å finne på noen topplister, hvis det ikke var for at vi selv må tåle å bli sett i kortene når vi gjør det med andre.

Noen tjener mye, betaler mye skatt og har høy formue. Det ligger mye bak disse tallene som vi ikke vet noe om. Da måtte vi i så fall også offentliggjort selvangivelsen til den enkelte. Det har vi ikke anledning til. Selv i et land med åpenhet er det fortsatt noe som heter privatlivets fred.