Gå til sidens hovedinnhold

Situasjonen ved Vikersund skole

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har vært en lang reise fra de første spede varslene om forholdene ved Vikersund skole nådde opinionen, politikerne og mediene til man nå sitter med forvaltningsrevisjonsrapporten og dens konklusjoner.

Det har vært en reise som må sies å ha foregått på relativt humpete veier, der det underveis har falt grove ord, kraftfulle beskyldninger og anklager – og det som trolig har vært både tilsiktede og utilsiktede angrep på enkeltpersoner.

Det er vanskelig å summere opp alt sammen, men med fasiten i hånden – nemlig forvaltningsrevisjonen om det psykososiale skolemiljøet ved Vikersund skole – er det mulig å gjøre et forsøk.

Rapporten er på 86 A4-sider om bakgrunnen for prosjektet, om formålet, revisjonskriteriene, skildring av åpenbare konflikter mellom rektor, skoleledelse, lærere og foreldre/foresatte, medias påvirkning, skolemiljøet, informasjons- og aktivitetsplikt, læren om etikk, etiske retningslinjer, avvikssystemer og oppsummering og konklusjon.

La meg starte med det siste først: Oppsummering og konklusjon.

Og det er alvorlige ord Viken kommunerevisjon bruker for å beskrive situasjonen ved Vikersund skole.

Det heter i rapporten:

«VKRs overordnede vurdering er at Modum kommune og Vikersund skole ikke arbeider kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene.»

Videre peker man på at selv om skolen og kommunen de seinere årene har hatt fokus på arbeid med å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø, så er det viktigste likevel «at flere av barna vi (revisjonen, red.anm.) snakket med ga uttrykk for at de ikke har det trygt og godt på skolen».

Kommunerevisjonen har utført et grundig arbeid, selv under vanskelige arbeidsforhold med tanke på koronasituasjonen. Og forvaltningsrevisjonen viser med klare ord at alt dessverre ikke har vært som vi skulle ønske ved Vikersund skole. Det peker revisjonsrapporten på i alt som er skrevet og som har ledet opp til konklusjonen.

Det er trist å lese om elever som bankes opp i friminuttene uten at ansatte ser dette, mobbes på skole eller skolevei, at det er stygg språkbruk i klassene og at det er nærmest gjennomgående uro i enkelte klasser.

På side 31 i revisjonsrapporten kan man til og med lese at en kontaktlærer sier at slag/slagsmål er en del av hverdagen. Det er skremmende. Og vi vil ikke ha det slik.

Jeg har dyp respekt for lærernes arbeid. En gang i tiden var det å være lærer ett av de høyest respekterte yrker man kunne ha. For alle så jo opp til både lærer, lensmann og prest.

Slik er det dessverre ikke lenger. Det har forandret seg i takt med tiden og nye både utfordrende og generelle endringer i samfunnet.

At sykefraværet kan bli ekstremt høyt når skolehverdagen blir slik den tydeligvis har vært ved Vikersund skole, er derfor fullt forståelig.

Det er ikke nødvendig for meg å bruke tid på å gjengi all kritikk som reises i revisjonsrapporten. Kritikken framføres i en avdempet språkdrakt, som er vanlig i slike rapporter, men adresserer likevel tydelig det ledelsesproblemet som har vært ved skolen.

Det er verdt å påpeke at denne utfordringen har gitt seg utslag i at foreldre/foresatte har opplevd å få mangelfull informasjon om sin elev/elever og at noen ansatte, ifølge revisjonen, har vært «ufine» når de har formidlet informasjon til ansatte.

Revisjonen påpeker også at elever og foresatte har fortalt at elever har følt seg krenket av lærere, blant annet gjennom hard håndtering og rasistiske kommentarer og krenkelser. Det framkommer på side 52 i revisjonsrapporten.

Slik skal vi virkelig ikke ha det ved noen av skolene i kommunen vår.

Det er en kjent sak at situasjonen ved Vikersund skole førte til omfattende mediedekning i lokalavisen. Det skjedde etter at fortvilte foreldre tok affære og fortalte om utfordringene ved skolen. Disse foreldrene fortjener takk og respekt for at de løftet en svært utfordrende problemstilling som altså viste seg å være bekymringsfull og reell, noe revisjonsrapporten viser.

Når mediene starter bred dekning av en sak, kan det oppleves voldsomt for den/de som står i stormen. Så langt jeg kan bedømme, med 25 års yrkeserfaring som journalist og mediemann, oppfylte Bygdeposten sitt redaksjonelle ansvar på en god måte. Noen vil alltid føle seg urettferdig behandlet når søkelyset rettes mot dem, så også i denne saken, men alt i alt tror jeg vi skal være glade for at vi har en oppegående og engasjert lokalavis i kommunen vår.

Det er langt fra alle kommuner som har det – med det tomrom en manglende lokal nyhetsformidler representerer.

Begge sider – om man kan bruke et slikt uttrykk – av saken, fikk komme til orde. Så kan kanskje enkelte politikere ta noe selvkritikk på at medieengasjementet ble vel sterkt – og opplevdes som at politikerne var selve drivkraften i mediesaken, som det framgår på side 29 i revisjonsrapporten.

Men med revisjonsrapporten i hånden, må det politiske engasjementet kunne sies å ha vært på sin plass.

Og det positive som kom ut av medieoppmerksomheten, er den rekken av tiltak som skolen igangsatte våren 2019, gjengitt på side 30 i revisjonsrapporten.

Det er nå tatt tak i utfordringer ved skolen og adresserte problemer er håndtert. Nå må målet være at man får tilbake en mest mulig normal og velfungerende hverdag ved skolen. Det er kanskje lettere sagt enn gjort i en håndvending, men det må være oppmerksomhet rettet mot hvordan skolen utnytter sine ressurser – og med ressurser mener jeg de menneskelige – og hvorvidt det er tilstrekkelige ressurser på skolen til enhver tid gjennom skoleåret. Dette er også en klar anbefaling fra revisjonen.

Det er mitt håp om at man ved Vikersund skole klarer å gjenopprette tilliten mellom skole og hjem, at kommunikasjonen er tett, ærlig og god – og at skolehverdagen framover blir tillitsbasert, trygg og gir faglige utfordringer.

Nå har kontrollutvalget behandlet rapporten for både Vikersund og Buskerud skole – og tatt dem til etterretning. Seinere skal også kommunestyret få si sitt i saken. Det er brukt mye penger på rapportene, det var dessverre nødvendig. Det hjelper lite å fordele skyld i dag, det er tatt ansvar og problemer er adressert.

Ingen skal behøve å grue seg eller være redd for å gå på skolen. Ei heller ved Vikersund skole.


Kommentarer til denne saken