Rektor slutter etter 37 år

Etter 37 år bak sjefskateteret sier nå Gunnar staalen takk for seg ved Nerstad skole i Sigdal.

Etter 37 år bak sjefskateteret sier nå Gunnar staalen takk for seg ved Nerstad skole i Sigdal. Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Siste kapittel avsluttet for rektoren som har hatt jobben siden 1972.

DEL

SIGDAL: Han har vært rektor på Nerstad skole siden 1972. Men nå lukker Gunnar Staalen (65) boka etter siste kapittel i skoleboka.

Han leste i leksikon at Sigdal var ei jord- og skogbruksbygd. Med andre ord svært lik mange andre østlandsbygder. Fordelen var at Sigdal ikke lå så langt vekk fra Notodden, hvor både Gunnar og kona Helga kommer fra.

Allerede ”garvet” lærer

Nærhet til hjemstedet ble dermed viktig for valg av arbeidsplass for ekteparet Staalen. Han traff kona si, som for øvrig er like gammel, i ungdomstiden. Siden har de fulgt hverandre, og de slutter også nå begge ved Nerstad skole.

Men Gunnar var allerede en ”garvet” lærer da han søkte – og fikk – rektorjobben på Nerstad.

- Jeg var i Møre og Romsdal i seks år, sier han og husker tilbake på tiden blant fjell og fjorder og en ikke ukjent fotballfamilie Rekdal.

Men så ble det altså Nerstad. På ingen måte et fastlagt løp at han skulle bli der. Men det ble de altså, han og kona, gjennom nesten 40 år.

Trivelig arbeidsplass

Det høres ut som Gunnar Staalen kom inn i skolen i ”oldtiden”. Han erstattet Frøken Borge, som var konstituert i påvente av ny rektor. Og Frøken Borge, ja, for det var slett ikke vanlig å titulere lærere med fornavn den gang, hadde mange år bak seg i skolen. Hun het Ingeborg til fornavn og hadde vært lærer siden 1938!

Gunnar Staalen og kona likte seg så godt i Sigdal at de faktisk ble værende der ut karrieren.

- Det har vært en svært trivelig arbeidsplass. Flinke kolleger og en god skole både plasseringsmessig og hva størrelsen på skolen angår, sier Staalen. I dag er det drøye hundre elever på Nerstad, som fanger inn elevene i ytre del av kommunen.

Avismann og ordfører

Gunnar Staalen og familien engasjerte seg raskt i lokalsamfunnet. Familien inneholdt etter hvert også to barn, yngste datter er for øvrig lærer i Krødsherad.

- Jeg var vel litt innom samme bransje som du, sier Gunnar og ser på meg. Han var nemlig det man kaller korrespondent for Fremtiden. Da dekket Drammensavisene så å si alle kommunestyremøter, og Gunnar satt ved ”pressebordet” og hørte Per Tanberg banke gjennom de viktige sakene i Sigdal.

At Staalen selv en god del år senere skulle sitte på samme plass som Tanberg, ante han selvsagt ikke noe om den gang. Men en toårsperiode fra 1989 – 1990 var han ordfører, og delte fireårsperioden med Oddvar Grøterud.

Politisk engasjert

Han flyttet fra pressebenk til politikerplass og representerte Arbeiderpartiet.

- Jeg syntes spesielt arbeidet innen helse- og sosialutvalget var berikende, sier skolemannen Staalen. Han føler et ekte engasjement for de unge og eldre, og synes Sigdal er ei fin bygd å vokse opp i og også bli gammel.

- Hva med hobbyer? Og hva skal pensjonistdagene inneholde?

- Jeg har jo hus og barna har det. I tilegg har vi hytte i Kragerø, så det blir nok å henge fingrene i, sier Staalen. Han kan videre røpe at han nok vil være med når Madonnaen velsignes i Vestfjella i Eggedal i dag.

- Jeg satt som ordfører da Anne Margrethe Bugge overdro skogen sin til Sigdal kommune, og jeg hadde mange møter med den trivelige, gamle damen, sier mannen, som nå selv blir pensjonist – uten dermed å være gammel.

Artikkeltags