Da Olav kom til Sigdal

Sagn og lokalhistorie: Henriette Nordheim og Kristian Ruud har i historiefaget lest sagn og lokalhistorie. Her forteller de om da Olav den hellige og hans menn red seg vill i Sigdal og fant vann på Greenskogen. Kongen lovet å bygge en kirke på stedet; Vatnås kirke.

Sagn og lokalhistorie: Henriette Nordheim og Kristian Ruud har i historiefaget lest sagn og lokalhistorie. Her forteller de om da Olav den hellige og hans menn red seg vill i Sigdal og fant vann på Greenskogen. Kongen lovet å bygge en kirke på stedet; Vatnås kirke.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Selveste Olav den hellige ble tørst, og han lovet å bygge en kirke der han fant vatn. Dermed ble Vatnås kirke reist – den kjære, lille kirka som eies av folket.

DEL

Meninger 

Vatnås kirke ligger gjemt på Greenskogen i Sigdal, men den er slettes ikke glemt. Til tross for at det er en laftet korskirke helt fra 1600-tallet, blir den fortsatt flittig brukt. Dette er en kirke med rik kulturarv, og en historie litt utenom det vanlige.

Fant vann i berget

300 meter fra kirken finnes det som har gjort Vatnås kirke så omtalt. Sagnet om Olavskilden stammer fra år før 1030.

Det sies at Kong Olav dro landet rundt for å innføre den kristne tro til det norske folket. På denne turen kom han også til Sigdal, nærmere bestemt Greenskogen. Da han var i Sigdal, hadde han som mål å kristne folket, så han gikk på jakt med følget sitt.

Olav og mennene hans gikk seg vill, og etter å ha gått langt om lenge, kom Olav inn i en trang dal. Han var da både tørst og sliten. Han steg av hesten og sa at dersom han fant vann her, så ville han bygge en kirke på stedet. Like etter at han sa det, rant det en kilde ut av bergveggen.

Kongen og følget drakk så mye de orket, og Olav gjentok løftet sitt. Han skulle kalle kirken for Vatnås kirke.

Folketomt i hundre år

Vatnås ble bygget rundt 1665, men det folk flest ikke vet, er at det faktisk sto en kirke der før den tid. På samme sted som Vatnås nå står, har det ligget en middelalderkirke.

Men da svartedauden kom til Norge i 1349, forfalt kirken, og Greenskogen var folketom i mer enn hundre år. Reformasjonen oppsto på 1500-tallet med Martin Luther i spissen, som sterkt kritiserte den katolske kirke. Reformasjonen kom til Norge i 1536, som under dansk styre avskaffet den katolske kirke.

På grunn av befolkningsnedgangen svartedauden førte med seg, var det ikke behov for nye kirker før utpå 1600-tallet. Siden byene fremdeles hadde overskudd av kirker, var det først og fremst på landet de nye kirkene ble reist.

Vatnås var en av mange kirker som ble bygget opp igjen etter reformasjonen, og som også bærer et katolsk preg over seg.

Katolsk arv

Vatnås blir beskrevet som en vakker kirke, og dette kommer av utformingen og utsmykkingen som pryder kirken. Den er laftet opp av tømmer og formet som et kors.

De fleste kirkene fra denne perioden, ble oppført i tre, og lafteteknikken erstattet stavkonstruksjonen.

Interiøret i Vatnås er i katolsk tradisjon. Krusifikset over døpefonten er et eksempel på dette, da det er en av de få tingene man har klart å bevare fra middelalderkirken. Også lysekronen er fra tidlig middelalder.

Kunsten inne i kirken er tydelig katolsk inspirert. En rekke utskjæringer og malerier pryder alle veggene og møblene. Etter reformasjonen ble forkynnelsen i kirka viktigere, og innredningen deretter. Rommene ble større, prekestolen ble mer framtredende, og benker ble plassert ut i rommet. Grunnen til dette var for å skape nærhet.

Drives på dugnad

Vatnås kirke eies ikke av staten, men av befolkningen på Greenskogen. Derfor har kirken stor betydning for alle som bor i nærheten.

Gjennom dugnadsånd holder folk liv i kirka. Ikke rart at lokalbefolkningen velger å konfirmere seg og gifte seg i Vatnås, en kirke fylt med såpass mye kjærlighet og stolthet.

Artikkeltags