Skolekultur i ulike land

ULIKE KULTURER: Karoline Gulbrandsen Aalien og Elin Rundtom har i faget sosiologi og sosialantropologi studert skolekulturer i ulike land. Her er de sammen med lærer i faget, David Maximilian Graatrud. De er enige om at skolekultur kan påvirkes av den politiske situasjonen i landet.

ULIKE KULTURER: Karoline Gulbrandsen Aalien og Elin Rundtom har i faget sosiologi og sosialantropologi studert skolekulturer i ulike land. Her er de sammen med lærer i faget, David Maximilian Graatrud. De er enige om at skolekultur kan påvirkes av den politiske situasjonen i landet.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

RosthaugspaltenSkoleveien og skolen var så farlig at familien flyktet. I et feltarbeid i sosiologi og sosialantropologi, har vi sett på skolekulturer i ulike land.

I verden i dag finnes det utallige kulturer. Hvert enkelt land har sin egen kultur, men også innenfor hvert land er det mange ulike kulturer. Historisk sett har folk alltid gruppert seg i ulike kulturer, og kulturen sier mye om identiteten til hvert individ.

Vi har hatt et feltarbeid i sosiologi, der vi skulle se på skolekulturer i ulike land. Dette var en veldig interessant oppgave hvor vi lærte mye nytt. Vi valgte selv å fokusere spesifikt på skolekultur, siden dette er relevant for oss, og vi fikk da muligheten til å sammenligne vår egen hverdag på skolen med andres. Dette er et lite utdrag fra rapporten vi skrev.

Farlig skolevei

Vi intervjuet en jente på 17 år fra Syria. Hun brukte buss og taxi for å komme seg til og fra skolen. Det var også vanlig å benytte seg av egen bil, men familien til jenta hadde ikke bil og måtte dermed ty til annen transport. Grunnen til at de ikke hadde bil, var fordi de ikke hadde råd til det.

Skoleveien i Syria var absolutt ikke trygg. Sammenligner vi med hvordan vi har det, eier det store flertallet en bil, og vi har en trygg skolevei. Foreldrene til jenta (17) var konstant bekymret for at noe skulle skje på skoleveien eller på selve skolen, som at barna skulle bli kidnappet eller bombet, grunnet borgerkrigen i Syria.

Vi her i Norge klager også med jevne mellomrom på en farlig skolevei, men dette kan ikke sammenlignes med jentas skolevei. Til slutt ble skoleveien og skolen et for stort problem, så i løpet av hennes sjuende år på skolen flyktet hun med familien.

Uniformerte elever

Vi intervjuet også en dame på 47 år med bakgrunn fra Filippinene. Vi ville ha et intervju med en fra Asia, men der hadde vi ikke så mange valgmuligheter. Derfor tok vi med dame på (47), selv om hun er litt eldre enn de andre informantene. I intervjuet sa hun: «På skolen var de veldig nøye med å ha ren uniform og rene hender. Hvis neglene var for lange, eller vi hadde møkk under dem, slo de med lange pinner på henda våre.»

Uniformene skapte en større forskjell på lærer og elever, og lærerne ble respektert på en helt annen måte enn vi gjør i Norge i dag. Her er det et slags venneforhold mellom lærere og elever.

Uniformen gjorde også at elevene så mer like ut, noe som kanskje førte til at lærerne behandlet dem likt, uavhengig av bakgrunn og ressurser. Flertallet i Norge vil ikke bruke uniform i dag, men med tanke på alt presset ungdom er utsatt for, kunne dette kanskje vært en idé i framtiden.

Skole i fritiden

Også dette temaet snakket vi med jente (17) om. Hun brukte mesteparten av sin tid etter skolen på å gjøre enda mer skolearbeid. «Med en gang jeg kom hjem fra skolen, startet jeg med leksene mine. Det tok så lang tid, og jeg brukte all fritida mi på det. Jeg hadde ikke tid til å drive med idrett eller annen hobby, og jeg fikk heller ikke lov til å skaffe meg jobb.»

Ut ifra dette kan det virke som om foreldrene til jenta var veldig opptatt av at hun skulle ta skolen seriøst og å fokusere på utdanningen sin, før hun gjorde noe som helst annet

Jenta var heller aldri med venner på fritiden, hun var bare med familien sin. Dette var blant annet fordi det kunne være farlig å komme seg til venner, på grunn av den pågående borgerkrigen. Derfor fikk hverken hun eller søsknene lov til å leke ute på gata, fordi foreldrene var redde for at de kunne bli kidnappet.

Etter denne oppgaven vil vi også konkludere med at et lands skolekultur kan påvirkes av hvordan den politiske situasjonen er i landet, og generelt hvordan landet ellers fungerer. Skolekulturen kan preges av krig, økonomi og andre problemer.

Artikkeltags