Byrde for velferdsstaten

Inaktivitet og livsstilssykdommer: Det er dyrt for velferdsstaten Norge. Ida Nesheim, Kristian Langli Nilsen og Kim Fingarsen Sukkestad i 3IDA har forkortet en oppgave de har skrevet i faget idrett og samfunn og faget treningslære.

Inaktivitet og livsstilssykdommer: Det er dyrt for velferdsstaten Norge. Ida Nesheim, Kristian Langli Nilsen og Kim Fingarsen Sukkestad i 3IDA har forkortet en oppgave de har skrevet i faget idrett og samfunn og faget treningslære.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hvordan virker manglende fysisk aktivitet på folkehelsen? Ida, Kristian og Kim på vg3 idrettsfag gir gode råd og reflekterer rundt inaktivitet, pengebruk og sykdom.

DEL

Rosthaugspalten

I en tverrfaglig skoleoppgave innenfor faget idrett og samfunn og faget treningslære var hovedtemaet fysisk aktivitet og helse. Gruppen vår ønsket å se nærmere på hvordan manglende fysisk aktivitet har innvirkning på folkehelsen, og hvordan det påvirker velferdsstaten Norge rent økonomisk.

Spare samfunnet

Helsedirektoratet la ut en revidert utgave av «Veileder for kommunale frisklivssentraler» i 2012. Rapporten fastslår at dersom man som enkeltindivid får et ekstra leveår uten kronisk sykdom, vil det tilsvare en økonomisk verdi på hele 500.000 kroner! For å sette det i perspektiv: Dersom en inaktiv 55-åring øker aktivitetsnivået til det som er anbefalt av Helsedirektoratet og unngår sykdom, slik at man kan tjene fire friske ekstra leveår, vil det ha en estimert verdi på svimlende 2.850.000 kroner!

Helseregnskapet fra 2016, utgitt av Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at rundt 28 prosent av helseutgiftene gikk på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester som sykehjems-tjenester og hjemmesykepleie. Dersom eldre kan få et bedre tilbud som øker deres mobilitet og muskulære styrke, vil de kunne unngå slitasje og antakelig klare seg bedre i eget hjem. Omsorgsutgiftene kan reguleres dersom man velger å sette inn tiltak slik at vi får dem i aktivitet.

LES OGSÅ: Stor nedgang i fraværet

Forebygge sykdommer

Lite fysisk aktivitet kan føre til store konsekvenser seinere i livet, og det er ikke mye som skal til for å forebygge dette. Med noen enkle grep i hverdagen, kan man endre egen helse drastisk. Et eksempel kan være at man går en tur på 30 minutter daglig, med en moderat intensitet (anstrengelse). Det er ikke alltid at tiden i vår hektiske hverdag strekker til, men da kan det være en god idé å gå til jobben eller gå tur med hunden.

Mange av sykdommene som forekommer i dag, er livsstilssykdommer. Dette er sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type-2 diabetes, overvekt, fedme, kreft, og muskel- og skjelettlidelser, da også osteoporose (beinskjørhet). Med bare en liten mengde fysisk aktivitet kan vi forebygge disse livsstilsykdommene, og få gunstige helseeffekter som økt livskvalitet, økt muskelstyrke og lengre levetid. Ved å forebygge disse sykdommene sparer vi også velferdsstaten for økonomisk belastning.

En rapport fra det amerikanske konsulentselskapet McKinsey viser for øvrig til at de totale utgiftene som er relatert til fedme er på hele 2,8 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Det tilsvarer 14.000.000.000. 000 (!) (14 tusen milliarder). Denne summen tilsvarer de globale utgiftene årlig for krig og terror.

LES OGSÅ: Det digitale universet

Unngå fett i årene

Hos mennesker som er inaktive og har et generelt dårlig kosthold, kan vi se at det allerede i 20-årsalderen er antydning til fettforbindelser i blodårene. Hvis slike forbindelser utvikler seg, kan dette ofte skyldes en kombinasjon av et kosthold som gir en lite gunstig sammensetning av blodfettstoffer (høyt kolesterolnivå og triglyseridnivå), og at funksjonen i blodårene er for dårlig til å unngå at blodfettet samler seg i åreveggene. Dette kan forebygges ved fysisk aktivitet, spesielt utholdenhetstrening.

LES OGSÅ Litterært stjernelag

Rollemodeller

Vi ser at det er en direkte forbindelse mellom inaktivitet og livsstilssykdommer som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Ved å følge opp enkle råd som bare litt fysisk aktivitet hver dag, ville man løst mange av problemene, sammen med et godt og forholdsvis enkelt kosthold.

Vi mener at hver enkelt person og hver enkelt familie må ta et valg. Et valg som bestemmer hvilken retning man ønsker og gå. Det er helt klart viktig at foreldrene tar sin del av ansvaret. Det å være gode rollemodeller og sette et godt eksempel for barn og unge, vil være svært behjelpelig for å minske sjansen for dårlige vaner og kostholdsvalg seinere i livet.

Artikkeltags