Både skrekk og glede

Over det verste: Det var både skrekk og glede å spore den første uka på videregående. I teksten setter Stina og Stine ord på hvordan det var å starte på en ny epoke.

Over det verste: Det var både skrekk og glede å spore den første uka på videregående. I teksten setter Stina og Stine ord på hvordan det var å starte på en ny epoke.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Var det bare skrekk og gru den første uka på videregående? Stina og Stine i 1STA syntes det var litt skummelt, men de ser nå fram til tre fine år.

DEL

Vekkerklokka vekte meg klokka kvart over seks, og jeg stressa rundt for å få med meg alt til det som skulle bli den første skole-dagen på videregående. Jeg skulle vel ønske at jeg var litt mer opplagt, men etter å ha sittet oppe om natta og sett på OL-semifinalen i håndball, ble det ikke slik.

Da jeg kom til skolen, rant det inn med spente elever, alle skulle samles til fellesmøte i kantina. Her var det felles opprop hvor alle skulle ropes opp til den linja de skulle gå. Man kunne høre på de nervøse «ja»-ene at det ikke bare var jeg som gruet meg til mitt navn ble ropt opp fra listen.

Ville ikke skille seg ut

Da klassen skulle samles i klasserommet, kikket jeg meg rundt for å se etter noen kjente fjes å «gjemme» meg sammen med. Den første dagen handlet for min del mest om å «gli i inn» i klassen og ikke skille seg ut i mengden. Det verste som kunne skje, var at jeg datt eller dreit meg skikkelig ut. Heldigvis, selv om jeg er klønete, klarte jeg å komme meg igjennom uten å bli lagt så mye merke til.

Hele første skoleuken brukte jeg til å bli kjent med nye medelever, samtidig som jeg holdt meg mest sammen med dem jeg kjente fra før. Det er mye vi skal tilpasse oss. Alt var jo nytt: lærere, fag, skole og klassen. Førsteinntrykket mitt av skolen var bra. Vi fikk omvisning, så vi ble litt kjent, men det er fremdeles mange nye ganger og klasserom man kan gå seg vill i.

Kverket fordommer

Fordommene rundt lærere er mange, vi hører mange skrekkhistorier fra eldre elever. Etter hvert som vi blir kjent, finner vi ut at de kanskje ikke er så skumle eller strenge som eldre elever skal ha det til.

Det med fordommer er litt skummelt, for vi går inn i klassen med en tanke og en mening om en person vi overhodet ikke kjenner eller vet noe om - utenom det negative vi har hørt fra andre elever. Jeg har lært at det beste er å bli kjent med en person gjennom personen og ikke via andre og andre sitt syn på personen.

Det var deilig å bli ferdig med den første uken, jeg merket at det var litt ekstra digg med helg. Det som så ut til å bli en skrekk-uke, ble en veldig lærerik uke med mange nye folk og mye nytt. Selv om den første uken er over, er det bare en start på tre forhåpentligvis fine år på Rosthaug videregående skole.

Artikkeltags