Ungdom om livet

SKILDRER LIVET: Magnhild Sandsbråten Solum (f.v.), Anita Vinnord, Lyanne Skar-Lentze, Ingebjørg Flaata Bjaaland og Elin Ravnås.

SKILDRER LIVET: Magnhild Sandsbråten Solum (f.v.), Anita Vinnord, Lyanne Skar-Lentze, Ingebjørg Flaata Bjaaland og Elin Ravnås.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Denne gangen har fem jenter i 3STB skildret livet på en metaforisk måte.

DEL

Livet er Sandvika storsenter. Du går inn med et mål: Du skal kjøpe den genseren på BikBok. Du går inn på senteret, og synet er overveldende – hundrevis av butikker på rad og rekke, noen i etasjen under og flere i etasjen over. Det tar ikke slutt. På veien til BikBok går du forbi Vita. Jeg trenger vel egentlig en ny fuktighetskrem, tenker du, og inn bærer det for å finne den nye fuktighetskremen i livet ditt. Du finner en fra Nivea og sier deg fornøyd. Så bærer det videre for å kjøpe den genseren, men plutselig ser du en butikk du ikke har sett før – en klesbutikk ser det ut til. Skal du sjekke den ut, spør du deg selv. Du ser på klokka, halv seks. Joa, du har vel tid til det. Tida flyr, og når du forlater butikken, er du to kjoler, et par bukser og fire topper rikere, men kontoen viser 2350 kroner mindre. Fuck, det var ikke planen. Du logger inn på mobilbanken og ser om du til nød kan overføre 300 kroner fra sparekontoen til brukskontoen. To minutter bruker du på å tenke, vurdere, før du sier «shit, la gå» og setter over pengene.

Ingebjørg F. Bjaaland

Livet er som et særemne. Langt og ubrukelig. Etter at det er slutt, husker ingen innholdet. Ingen bryr seg om temaet.

Magnhild S. Solum

Livet er en flyplass. Med masse mennesker som skal til hele verden. Du veit ikke helt hvor du skal. Alle folkene bare går, noen løper, fort forbi deg. Du får levert kofferten og kommer deg ganske lett gjennom sikkerhetskontrollen. Men så skjer det noe. Taxfreebutikken kommer til syne. Den er stor, med sterk, svimlende lukt og tilbud overalt. Du har mye du har tenkt å kjøpe, men blir fort utmattet av alle de forskjellige varene, alle folkene og de fremmede lydene. Du prøver å finne utgangen, og etter mye leiting, mange skritt og et par parfymeprøver, har du kommet deg ut og igjennom hele butikken. Nå starter kaoset. Her er det enda flere folk. Du skal finne deg noe å spise, og du skal finne gaten. Helst før de begynner å boarde. For da må du stå først i køen, med passet og boardingkortet klart. Du må vite hvor du skal sitte, og du må finne den plassen fort. Så du kan få sittet der en halvtime før resten har kommet på.

Anita Vinnord

Livet er et piano. Hva du får ut av det, kommer an på hvordan du spiller. Du kan velge å spille på de svarte tangentene, og være trist og lei. Eller du kan spille på de hvite tangentene og være glad og lykkelig. Det kommer helt an på hva slags valg du tar, hvordan du velger å spille. Man må spille på både de svarte og de hvite tangentene for å lage fin musikk. For å skape balanse i livet.

Lyanne Skar-Lentze

Livet er en IT-oppgave. Du starter på kodene, og det går bra. Du skriver og skriver lange koder, plutselig har du 53 linjer med koder. Koder som gir deg stor mestringsfølelse om de fungerer. Du skriver og skriver og til slutt orker du ikke å se inn i dataskjermen lenger. Du trykker «crtl + space» for å sjekke om programmet er riktig. I output-panelet kommer det tre feilmeldinger, du retter opp feilene og prøver igjen. Da kommer det fire nye feilmeldinger, du blir sint og frustrert. Ingenting går, og du gruer deg til innleveringsfristen om 17 minutter. Den siste feilmeldinga rettes opp, og du skriver ut programmet en gang til. Ingen feilmeldinger kommer opp, men programmet funker fortsatt ikke.

Elin Ravnås

Artikkeltags