Fra Brasil til Rosthaug

Norge vs. Brasil: Rafael Cortez Sgroi Pupo er utvekslingselev i 3STA på Rosthaug videregående skole i år. Her skriver han om forskjellene på norsk og brasiliansk skolegang.

Norge vs. Brasil: Rafael Cortez Sgroi Pupo er utvekslingselev i 3STA på Rosthaug videregående skole i år. Her skriver han om forskjellene på norsk og brasiliansk skolegang.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det startet med «Skam» og en dansk venn for brasilianeren Rafael. Så ble det utvekslingsår på Rosthaug. Her forteller han om forskjellene på brasiliansk og norsk skolegang.

DEL

Spaltist

Hei, jeg heter Rafael Cortez Sgroi Pupo og jeg er i år utvekslingsstudent fra Brasil. Jeg går det tredje året på Rosthaug videregående skole. Jeg valgte å komme til Norge på utveksling fordi jeg ville lære et nytt språk. Min danske venn fortalte meg alt om det å bo i Danmark, og jeg ble veldig interessert i Skandinavia, men for det meste Danmark og Norge.

I Brasil begynte jeg å se på SKAM, og jeg elsket det, og jeg «ble forelsket» i det norske språk.

LES OGSÅ: iPad-protest fra far

Ulik skoledag

Forskjellene mellom skolen i Norge og Brasil er for det første at skolen jeg pleide å gå på i Brasil, var en privatskole. Dessverre er de offentlige skolene i Brasil ikke så gode, og de som ikke er så verst, er fulle.

Noe annet er at i Norge velger elevene noen fag. Det kan man ikke i Brasil.

En tredje forskjell er at elevene har et fast klasserom. Det er lærerne som skifter rom. I Norge må jeg skifte klasserom etter hvilket fag jeg har på timeplanen.

En fjerde ulikhet er at i Brasil får ingen elever lov til å bruke elektroniske gjenstander i klasserommet. I Norge bør vi gjøre lekser, ta notater, gjøre oppgaver og til og med gjennomføre prøver på en datamaskin som jeg har lånt fra skolen.

Skoletiden i Norge er også forskjellig fra brasiliansk skoletid. Der begynner skolen vanligvis klokka 7.10 og slutter 13.30 med bare to pauser på 15 minutter hver. På Rosthaug er skoletiden fra 08.00 til 15.10 med flere pauser med ulik lengde.

Lunsj er også annerledes. I Norge spiser jeg alltid lunsj på skolen, men i Brasil kan elevene velge hvor de vil spise. Der må vi være på skolen minst 75 prosent av tiden, mens her må elevene være på skolen 90 prosent av tiden.

Spent på russefeiringen

Det er ikke russ i Brasil, men det er tradisjoner for avgangselevene der også. Disse tradisjonene er ikke så voldsomme som det å være russ i Norge.

Avgangsklassene i Brasil blir enige om ulike tema, og så må elevene kle seg ut. De som ikke gjør det, må betale en sum som går direkte til avslutningen.

Vanlige tema er: Cosplay, pysjamasdag, å kle seg ut som motsatt kjønn, å være sporty, et yrke, komisk og så videre. Av og til reiser avgangselever til en annen stat på en ukes ferie for å feire. Da er det fester hver dag. Det er ikke likt som å være russ, så jeg gleder meg til å oppleve det i mai.

Vil holde kontakten

Jeg håper at året mitt i Norge skal gjøre meg litt mer utadvendt, og at jeg lærer å snakke norsk uten problemer. I tillegg håper jeg å bli mer selvstendig. Jeg har et åpent sinn fordi jeg visste jeg kom til en ny og helt annerledes kultur og får opplevelser og erfaringer jeg aldri kunne fått i Brasil.

Når jeg flytter tilbake til Brasil, håper jeg å holde kontakten med mine nye, norske venner og min nye, norske familie, og jeg vil fortelle mine brasilianske venner alt om Norge og den norske skolen jeg har vært elev ved i et år.

Artikkeltags