Å leve og la dø

Etikk: Nylig hadde vg3-eleveve besøk av prest Runar Liodden (i midten på podiet) og humanist Morten Fastvold. De diskuterte etiske dilemmaer rundt blant annet eggdonasjon og eutanasi.

Etikk: Nylig hadde vg3-eleveve besøk av prest Runar Liodden (i midten på podiet) og humanist Morten Fastvold. De diskuterte etiske dilemmaer rundt blant annet eggdonasjon og eutanasi.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Bioteknologien har gått langt over streken for hva som faktisk er greit, skriver Thea Øen Tandberg. Hun synes flere burde hatt et mer darwinistisk syn på livet.

DEL

Spaltist

Visste du at mennesker og grantrær har så mye som 50 prosent likt arvestoff? Det er rart hvordan så få ulikheter kan gjøre oss så forskjellige. Grantrær står rett opp og ned hele livet og gjør det de er skapt for – nemlig å drive fotosyntese, enkelt og greit. Mens vi mennesker stort sett gjør alt annet enn hva vi er skapt for, og det blir bare verre med tida.

Før påske hadde vi besøk av en prest og en humanist for å diskutere etiske dilemmaer rundt blant annet eggdonasjon og eutanasi (aktiv dødshjelp).

Mennesket er ubetydelig

Jeg vil ikke ta stilling til disse etiske dilemmaene, for jeg mener det ikke burde vært et tema i utgangspunktet. Vi har blitt altfor smarte, og all denne bioteknologien har gått langt over streken for hva som faktisk er greit. Mennesker glemmer hva som er ment for vår art, og flere burde hatt et mer darwinistisk syn på livet.

Eggdonasjon og eutanasi. Det er snakk om liv og død - det mest naturlige for alt som lever. Og meningen med livet, satt helt på spissen, er å dø. Vi blir født, vi formerer oss, og etter det skal vi dø. Sett bort ifra det, har ikke mennesket noen spesiell oppgave på jorda slik som grantrær for eksempel. Vi er ikke annet enn et lite og ubetydelig evolusjonært sidesprang fra sjimpanseslekta, og vi kommer heller ikke til å bli noe mer enn det.

Utrydder oss selv

Har vi virkelig blitt så intelligente at det har gjort oss blinde? Når vi tukler med naturen, sprøyter inn ei eggcelle her og ei sædcelle der, for eksempel, gjør vi ikke annet enn å ødelegge for oss selv. Hva skjedde med naturlig utvalg der vi måtte kjempe, og de sterkeste og best tilpassede overlevede? Ved naturlig utvalg ville sykdommer utryddet seg selv, men i stedet sørger vi for å ta vare på de muterte genene som fører til sykdommer vi så gjerne vil bli kvitt. Vi tror vi er så smarte, men faktisk så er vi en av de artene som både har vært her kortest og vil dø ut først. Fortsetter vi å rote oss bort i ting vi ikke har noe med, ender vi faktisk opp med å utrydde oss selv. Men det er kanskje like greit?

Ikke for seint å snu

For ikke å snakke om organtransplantasjon. Det kan være en positiv løsning i enkelte tilfeller, men så fort man har sagt ja til transplantasjon av ett type organ, er det så lett å finne argumenter for å transplantere et annet organ, og så ett til. Og slik vil ballen fortsette å rulle nedover skråplanet, men hvor langt vil det gå? For alt jeg veit, kan forskere fort vekk finne billetten til evig liv i bunnen av bakken, og da begynner det virkelig å bli skummelt!

Vi er altså ikke mange generasjoner unna et bioteknologisk klimaks, men det er ikke for seint å snu enda! Om vi senker oss et par hakk, og lar livet og døden hugge grantrær som de vil, kommer vi til å se de virkelige framskrittene som for en gangs skyld vil være positive for både vår egen art og annet liv på jorda! For én ting er at vi ødelegger for oss selv, men ved å tukle med naturen, ødelegger vi faktisk for resten av jordkloden også – og det er ikke greit.

Kampen for tilværelsen

Det er godt jeg kan svømme, for det er mulig jeg beveger meg på kanten av et stup nå, men om det var opp til meg, ville jeg ha låst menneskeheten fast i steinalderen der de måtte jakte for å få mat på bordet, og hjerte- og lungeredning var det eneste de kunne gjøre for å redde liv. Ikke noe tukling med verken livet eller døden, og naturen gikk sin gang slik den opprinnelig var ment til å gjøre. De som tilpassa seg best, var de som ville overleve, og bare de beste genene ville føres videre.

Poenget mitt er altså at mennesker ikke er så suverene og udødelige som vi tror, og om jeg kunne velge, ville jeg lett ha valgt å leve som et lykkelig grantre framfor et uklokt menneske.

Artikkeltags