Stor nedgang i fraværet

MINDRE BORTE: I følge studieleder Øystein Fidjestøl har fraværet for en gjennomsnittselev på skolen gått ned 30 prosent fra året før til året etter fraværsgrensen ble innført. Elever i sosiologi utførte en studie der de blant annet intervjuet Fidjestøl. Her er Ragnhild Hagen Rønning (t.v.), Fidjestøl, Maria Grønland Andresen og Even Koi Kopland.

MINDRE BORTE: I følge studieleder Øystein Fidjestøl har fraværet for en gjennomsnittselev på skolen gått ned 30 prosent fra året før til året etter fraværsgrensen ble innført. Elever i sosiologi utførte en studie der de blant annet intervjuet Fidjestøl. Her er Ragnhild Hagen Rønning (t.v.), Fidjestøl, Maria Grønland Andresen og Even Koi Kopland.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Vi ville finne ut om fraværsgrensen har hatt og har effekt på Rosthaug. Under feltarbeidet i sosiologi, fant vi at fraværet har gått ned med over 30 prosent.

DEL

RosthaugspaltenGrensen på 10 i prosent fravær i enkeltfag ble innført på alle videregående skoler 1. august 2016, til store demonstrasjoner fra elever over hele landet. Tross dette valgte daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og stå imot. «Hensikten med fraværsgrensa er å motivere elevene til jevn innsats, og forhindre skulk,» står det pent nedskrevet.

Likevel virker det som fraværsgrensen jobber mot sin effekt. Elevene blir mindre motiverte, og sliter mer med psykiske lidelser enn noen gang før. Målet for feltarbeidet vårt i sosiologi var å undersøke hvilken effekt fraværsgrensen har hatt på Rosthaug, og fortsatt har.

Spurte 85 elever

For å finne svar på problemstillingen vår, var vi nødt til å gjennomføre ulike typer undersøkelser. Først lagde vi en anonym internettbasert undersøkelse som tok for seg temaer som blant annet omhandlet om hvorvidt eleven liker fraværsgrensen, om de har kommet syke på skolen for å unngå fravær, om fraværsgrensen stresser deg i hverdagen, om den har hatt positiv innvirkning på skoleresultatene dine og/eller gitt deg ny motivasjon, samt et åpent spørsmål hvor deltakerne kunne skrive sine egne meninger rundt fraværsgrensen.

85 elever deltok i undersøkelsen, hvorav 38 var gutter og 47 var jenter.

For å finne ut spesifikt hva personer mener om fraværsgrensen, måtte vi gjennomføre dybdeintervju. Og til slutt innhentet vi de faktiske fraværstallene for Rosthaug vgs.

Fraværsnedgang

I den anonyme undersøkelsen kom det fram at 44,7 prosent av deltakerne absolutt ikke likte fraværsgrensen, 40 prosent svarte at de synes den er helt ok, mens bare 15,3 prosent synes fraværsgrensen har vært en positiv innføring. Selv om flertallet av elevene på skolen er misfornøyde med fraværsgrensen, er det ikke tvil om at fraværet har gått ned.

Ifølge studieleder Øystein Fidjestøl, har fraværet for en gjennomsnittselev på skolen gått ned med over 30 prosent fra året før til året etter fraværsgrensen ble innført.

I spørreundersøkelsen vår var vi også interesserte i å kartlegge om fraværsgrensen hadde fått «skulkerne» til å møte opp. 25 elever svarte at de i ulik grad hadde skulket før innføringen av fraværsgrensen. Av disse 25 elevene svarte 13 at de stoppet å skulke da fraværsgrensen ble et faktum. Dette samsvarer fint med tallene fra Fidjestøl.

Møter opp syke

«Har vært mere sjuk, sliten og stresset siden den legger et enormt press på ungdom. Det er ikke lenger lov å føle seg litt dårlig uten å føle seg til bry,» har en anonym deltaker kommentert i undersøkelsen. En annen har skrevet «Synes at den fremdeles er i overkant streng, og burde lettes litt på, men tanken bak det er i hvert fall god». Selv om det totale fraværet har gått ned, blir man av disse utsagnene nødt til å sette spørsmålstegn ved om fraværsgrensen fungerer. Hele 74 prosent av deltakerne i undersøkelsen, svarte at fraværsgrensen stresset dem i hverdagen. Dette er 74 prosent for mye. Enda mer skremmende er det at nesten tre av fire elever på Rosthaug har møtt opp på skolen selv om de er syke, av frykt for å få fravær.

Bør mykes opp

Det finnes ingen fasitsvar på om det er riktig å ha en fraværsgrense, ei heller hvordan fraværsgrensen i så fall burde bli gjennomført. En mulighet kunne vært å ha en fraværsgrense som tar utgangspunkt i elevens totale fravær og ikke i et bestemt fag. Dette betyr selvsagt ikke at en elev som ikke liker kjemi, kan bestemme seg for å droppe alle kjemitimene, ettersom læreren fortsatt har rettigheter til ikke å gi eleven karakter dersom han/hun ikke har nok vurderingsgrunnlag. En slik form for fraværsgrense tvinger fortsatt elevene til å møte opp, men de er ikke like sårbare i enkeltfag.

Ut av resultatene våre ser vi at elevene ser poenget med å ha en fraværsgrense, og det er grunn til å tro at fraværsgrensen kan bli en positiv regel i framtiden. For å få til dette, må kunnskapsdepartementet myke fraværsgrensen opp i kantene, og i større grad høre på hva elevene selv foreslår.

Artikkeltags