Vårt elskverdige Norge

Norsk: «Vi tror nemlig at for flere hundre år siden gikk de i bunad hver eneste dag. Når de pløyde jordet eller når de måka snø, hadde de på seg bunad.» står det i dette morsommet kåseriet om vårt elskverdige land.

Norsk: «Vi tror nemlig at for flere hundre år siden gikk de i bunad hver eneste dag. Når de pløyde jordet eller når de måka snø, hadde de på seg bunad.» står det i dette morsommet kåseriet om vårt elskverdige land.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Norge er best/ ingen protest/ den som står imot/ er en megaidiot. Lise Klev kåserer her om det som er typisk norsk.

DEL

Rosthaugspalten«Det er typisk norsk å være god», sa en gang Gro Harlem Brundtland. Jeg, som veldig mange andre patrioter, kunne ikke vært mer enig. Norge er en elskverdig perle langt opp i Nord, med elskverdige innbyggere som eier elskverdige hunder. De elskverdige barna våre går på de elskverdige skiene sine før de kan gå på beina, og den elskverdige teslaen vår stå parkert i den elskverdige oppkjørselen vår. Alle nordmenn kan kjenne seg igjen i dette.

Nordmannen har lenge vært opptatt av hva som er typisk norsk. Helt siden unionsoppløsninga har vi prøvd å finne tilbake til det typiske og ekte norske. Vi har til og med et eget TV-program som heter akkurat dette, «Typisk norsk». Jeg tviler på at andre land er så selvopptatte som oss. Jeg har aldri hørt om «Typisk malawisk», «Typisk usbekistansk» eller «Typisk peruansk».

LES OGSÅ: Mamma sover

I bunad på jordet

Bunader har også vært en del av det norske. Vi tror nemlig at for flere hundre år siden gikk de i bunad hver eneste dag. Når de pløyde jordet eller når de måka snø, hadde de på bunad. Ja, selv når det var 30 grader ute hadde de på seg bunaden som består av flere lag med ull. Ja, enig, dette er totalt realistisk. Vi tenker at det er helt vanlig, ja til og med tradisjonsrikt, å ha bunadssølv på en bunad. Men, tror du virkelig at en fattig, hverdagslig dame på 1400-tallet hadde hatt råd til sølvknapper, sølvbelte, sølvsølje, sølvøredobber og sølvlås på bunaden sin? Dette kan jeg avkrefte med en gang.

LES OGSÅ: Ung i dag - et evig jag?

Norskifisering

I disse dager står flyktningkrisa på for fullt. Ja ja, pytt pytt. Hva så om et par tre personer har lyst til å emigrere til vårt vakre land. Jeg kan ikke klandre dem for det. Så lenge de norskifiseres til det ugjenkjennelige, er det greit. Jeg synes faktisk at det skulle vært en lov som sa at de måtte spraymales hver fjerde måned. Helst en relativt lys farge, selvfølgelig sammen med blonde lokker. Egentlig burde vi bare assimilere de slik vi gjorde mot samene. Det var jo hyggelig, ikke sant? Alle må jo like å bli norske.

LES OGSÅ: Vidt forskjellige verdener

Vår venn telefonen

Få er mer norske enn Moods-gutta. De er jo patrioter på høyt plan, med traktoren som sitt varemerke og naturen som sitt hjem. Dette er gutta som alltid har godt humør. Jeg ville derfor trodd at de kanskje opprinnelig var partysvensker. Moods-gutta som alltid smiler og er glade, skiller seg veldig fra Ola Nordmann som ser ned i bakken, eller står med telefonen hver gang han møter en ny person. Hvor mange ganger har du ikke stått alene på en togperrong når plutselig en guttegjeng kommer ved siden av deg. Da gjør jeg i hvert fall som alle andre tilregnelige mennesker ville gjort, jeg tar opp telefonen og later som om jeg superopptatt. I realiteten spiller jeg Candy Crush Saga.

LES OGSÅ: Minas lykkeliste

Tacoslurpende folk

Den norske naturen lovprises daglig. Den lille befolkningen i nord er omgitt av vakre fjell, fjorder og daler. Dette må jo være det norskeste norske som finnes. Det er derfor det er så paradoksalt at vi forurenser den hver eneste dag. Vi kjører bil istedenfor å sykle eller ta buss. Ja, for bussen vil jo ingen ta. Vi er så redde for at noen skal sette seg på det tomme setet ved siden av oss. Da får vi nemlig guttelus eller jentelus. Den farligste sykdommen kjent for mennesket.

Vi nordmenn er et rart folkeslag. Vi er snille, men ekstremt fremmedfiendtlige. Vi er myke, men også like barske som vikingene som erobret Lindisfarne. Vi går turer i skog og mark, men bryr oss lite om den blir forurenset. Vi er en gjeng patriotiske, grandiosaspisende, oljeborende, tacoslurpende, elskverdige folk.

Artikkeltags