Vær varsom

Sterkt bilde: Dette bildet av 3 år gamle Alan har rystet mange. Vegard Øvereng Bonsaksen har skrevet om Vær varsom-plakaten, og hvilken rolle den spiller for norsk presse.

Sterkt bilde: Dette bildet av 3 år gamle Alan har rystet mange. Vegard Øvereng Bonsaksen har skrevet om Vær varsom-plakaten, og hvilken rolle den spiller for norsk presse.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Bildet av lille Alan har sjokkert mange. Også meg. Hvorfor blir et bilde som dette publisert? Og hva ligger til grunn for de valgene pressen tar?

DEL

RosthaugspaltenDet har vært en del snakk om bildet av Alan, den syriske flyktningen som døde på ferden over Middelhavet. Folk mente at bildet var for sterkt, og brøt med Vær varsom-plakatens punkter om at pårørende ikke skal se bilder som kan skade psykisk. Bildet vakte virkelig oppsikt. Det kan hende at barn ser det, og det er svært uheldig. Men bildet er viktig for å vise hvordan situasjonen faktisk er. Det er medias jobb å informere oss om hva som skjer i verden. Og når sannheten er at det er dette som skjer i verden, ja, er det ikke da innenfor Vær varsom-plakatens rammer?

Må ikke bli slappe

Vær varsom-plakaten er en samling av etiske normer for journalister og redaktører. Den skal sikre at journalistisk virksomhet i Norge ikke foregår på uærlig måte.

Journalister skal ikke motta penger for å skrive om en spesiell sak, og pressen skal ikke skrive om saker som kan virke støtende for eventuelle pårørende. Dette er viktig for å opprettholde en profesjonell presse.

Dagens presse har stadig mer å ta tak i, og mer å dekke. Med et samfunn som også setter pris på litt sladder, er det viktig at vi ikke blir slappe.

Pressen har en veldig viktig funksjon i demokratiet Norge. Den fjerde statsmakt skal sørge for at alt går som det skal, og den skal sette søkelys på viktige saker. Slik kan de påvirke politikere til hva som blir en viktig sak for dem. Pressen har kontrollerende makt. De skal avduke skittent spill og informere allmennheten om hva som foregår bak lukkede dører.

Vær varsom med sladder

I store nasjonale og seriøse aviser og tidsskrifter er det ofte ikke et problem med Vær varsom-plakaten. Det er fordi de tar for seg nyheter og skal presentere dem på en så objektiv måte som mulig. Men ukeblader og tabloidaviser, slik som VG og Dagbladet, har ofte flere saker som kan være i strid med Vær varsom-plakatens normer. Ukeblader satser ofte mer på sladder og kjendiser enn de gjør på nyheter. Her er det fort gjort å overskride de grenser som er satt.

Vær varsom-plakatens punkt 4.3 slår fast at man skal vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Ukeblader som fokuserer på kjendiser, går ofte inn i kjendisers privatliv, og dette bryter med punkt 4.3.

Pressens hovedfokus skal være å holde oss informert om hva som skjer i verden, og de skal fremstille dette både saklig og objektivt. Derfor kan noen mene at pressen skal informere deg og meg om hva kjendisene bedriver tiden med, hvem de er sammen med og hvor de er. Ukebladene kan da ofte se på Vær varsom-plakaten som et hinder istedenfor rettferdige spilleregler. Sladder genererer lesere. Allikevel, kjendiser er også mennesker, de er ikke annerledes enn det vi er. De har derfor også rett på privatliv, og vi burde ikke blande oss inn i hva de gjør.

Kan true demokratiet

Vær varsom-plakaten er veldig viktig for pressen om de skal beholde et saklig preg over nyheter, så vel som at det er viktig for pårørende at de ikke føler seg krenket og tråkket. Det er viktig med en presse som følger Vær varsom-plakaten for demokratiet, for mye av demokratiet er bygd på ytringsfrihet. Om avisen trykker saker fulle av produktplasseringer og skjult reklame, vil det svekke avisenes omdømme og troverdighet. Om man ikke kan stole på at noe som blir publisert, blir publisert for allmennhetens interesse, vil pressen miste sin plass som den fjerde statsmakt, og det kan true demokratiet.

Artikkeltags