Vet vi hvor heldige vi er?

Rettferdig verden: Maria Grønland Andresen brenner for en mer rettferdig verden og mener norske elever må få øynene opp – vet de hvor heldige de er som får gratis skolegang?

Rettferdig verden: Maria Grønland Andresen brenner for en mer rettferdig verden og mener norske elever må få øynene opp – vet de hvor heldige de er som får gratis skolegang?

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Vi har vunnet jackpot. Vi har funnet Roald Dahls gullbillett. Har vi en anelse om hvor heldige vi er som får gå på skole?

DEL

RosthaugspaltenHvert år i midten av august er tusenvis av norske barn og ungdommer klare for skolestart. Spente førsteklassinger står stivpyntet i skolegården og venter på å ta fatt på det ti år lange obligatoriske skolesystemet. Ransel og nye klær er kjøpt i forkant. Stolte foreldre vinker tårevått farvel med papirlommetørklene sine, rørte over at nettopp deres barn har blitt så voksent.

Andre steder i verden, på nøyaktig samme tidspunkt, holder seksåringene på med umenneskelig arbeid. Kler seg i de samme fillene hver dag, spaserer i mange timer for å hente skittent vann og arbeider døgnet rundt for å overleve. Skolegang er kun en fjern drøm de har.

Skole – et forhatt ord?

Flere ganger er Norge kåret til verdens beste land å bo i. Oljen og ressursene våre har gjort oss rike. Vi har alt vi trenger, og mye mer. Samfunnet vårt inkluderer alle, og faller vi utenfor, har vi støtteordninger som gir oss penger og hjelper oss å finne tilbake til tilhørigheten vår.

Det er obligatorisk med ti års grunnskole, og alle får i tillegg tilbudet om tre år gratis videre-gående opplæring. Likevel virker det som om skole er et forhatt ord i Norge. Man skal være forsiktig med generalisering, men inntrykket av norsk ungdom, er at et fåtall setter pris på muligheten skolegangen gir oss. Vet vi egentlig hvor heldige vi er?

Skolekrise i Norge

Det er en stadig økning av antallet som dropper ut av videregående skole. Ny statistikk viser at over 30 prosent ikke fullfører, og på de yrkesfaglige linjene er tallene betraktelig høyere.

«Mangel på motivasjon», sier mange. «Jeg vet ikke hva jeg vil bli. Jeg har ikke tid til skole. Noen vil hjelpe meg uansett.» Slik lyder den gjennomsnittlige «slutteren».

At en så stor del av befolkningen dropper ut av skolen, er den største skolekrisen vi har i Norge. Muligens har vi det for godt her i landet. 72 millioner barn verden over går ikke på skole.

På toppen av verden

Vi ser det på nyhetene, hører om det på radioen og leser om det i avisene. Land i ruiner. Barnesoldater. Mennesker som må slåss om maten og kjempe for å overleve.

Vi som bor her, har alle vunnet jackpot. Vi har funnet Roald Dahls berømte gullbillett fem av fem ganger. Vi sitter på toppen av verden, lener oss på oljen vår og alle godene den fører med seg, klør oss på haka og tenker: «verden er ikke et bra sted for alle.» Likevel gjør vi ikke noe med det. Distanserer oss og forstår det ikke, fordi tanken på at ikke alle verdens seksåringer begynte på skolen i august, er for oss fjern og uvirkelig.

Verdens håp

Utdanning er nøkkelen til en bedre verden. Kunnskap og ferdigheter vil hjelpe utviklingsland til å få stabil økonomi. Utdanning vil hjelpe mennesker å forstå begrepene etikk og moral, slik at det blir mindre krig og konflikter i verden. Utdanning for alle vil føre til likestilling i verden.

En verden der jenter og gutter, kvinner og menn er like mye verdt. En verden der alle får tilfredsstilt de grunnleggende behovene. Nordmenn må ikke glemme hvor heldige vi er. Hvert år når sommerferien er over, burde vi være takknemlige for at skolen begynner i år også. Vi burde være takknemlige for at vi har muligheten til å velge videregående opplæring.

Så vær så snill, ikke dropp ut av skolen hvis du ikke må. Skal vi klare å hjelpe, er vi avhengige av alle. «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv.»

Verdens håp. Skolestart for alle.

Artikkeltags