Kan vi stole på teksten på etiketten?

STEMMER INNHOLDET? Her er det Lise Sønsterud Svarteberg (t.v.) og Tonje Elise Gaathaug i Kjemi 2 på Rosthaug videregående skole som utfører fellingstitrering.

STEMMER INNHOLDET? Her er det Lise Sønsterud Svarteberg (t.v.) og Tonje Elise Gaathaug i Kjemi 2 på Rosthaug videregående skole som utfører fellingstitrering.

Av
DEL

Les Bygdeposten i en hel måned for KUN 1 kr!

Kjemielevene ville teste kloridinnholdet i Farris ved fellingstitrering. Stemmer den informasjonen som står på farrisflaska?

Alle forbruksvarer er påbudt å opplyse forbrukeren om produsent/importør, varens sammensetning, volum, vekt, mål, antall, størrelse og andre egenskaper som ikke fremgår av varen selv, men som har betydning for forbrukerens vurdering av den. Alt dette inngår i varedeklarasjonen, men hvordan kan forbrukeren vite om opplysningene er riktige?

Vi i Kjemi 2 på Rosthaug videregående skole satte et spørsmåltegn bak kloridinnholdet i Farris, og ved hjelp av Mohrs titrering skulle vi se om vi fikk det samme resultatet som sto oppgitt på baksiden av flaska.

Farrisforsøk

Vi begynte med å pipettere ut 50,0 ml Farris som vi hadde i ei kolbe sammen med noen dråper kaliumkromat, som fungerte som indikator. Vi titrerte oppi en løsning av sølvnitrat, og det gikk med 10,2 ml av denne før vi nådde ekvivalenspunktet.

Det som skjer, kort fortalt, er at kloridionene fra Farrisen reagerer med sølvionene fra sølvnitratet og danner det tungtløselige saltet sølvklorid, som legger seg som et hvitt bunnfall i titreringskolben. Da alle kloridionene er brukt opp, vil den første dråpen av sølvnitratet, som vi titrerer oppi, gjøre

løsningen rødaktig. Det er fordi at når sølvionene ikke har flere kloridioner å reagere med, vil de heller reagere med kromationene fra indikatoren, og det blir dannet sølvkromat som er rødlig.

Det er slik vi ser at ekvivalenspunktet er nådd, og vi kan bruke de verdiene vi har, til å regne ut massen av klorid.

Kan stole på Farris

Både på farris.no og på baksiden av farrisflaska vi brukte, sto det at innholdet av klorid var 667 mg per liter. Svaret vi kom fram til, var 658 mg per liter Farris. Med tanke på eventuelle feilkilder, så er vi veldig fornøyde med å bomme med kun 9 mg – det var nærmere enn vi forventet.

Så konklusjonen må være at selv om andre varer kanskje ikke har korrekt varedeklarasjon, så har i det minste Farris truffet godt på masseinnholdet av klorid!

Titrering

  • Å finne mengdeforhold i stoffer, for eksempel i matvarer eller kjemikalier.
  • I kjemifaget kan vi for eksempel teste om 5% eddik virkelig er 5% eller om vannstoffhyperoksid virkelig er 3%
  • Det har vi har gjort i kjemitimene i Rosthaug, og vi har funnet ut at tallene stemmer.

Artikkeltags