Ikke døm boka etter omslaget

Ingen er stereotyp: For artikkelforfatter Gwendelien Annigje Gründmann (inni sirkelen på dette bildet) i klasse 1STB på Rosthaug videregående skole, er det viktig ikke å sette folk i bås eller ignorere noen fordi de skiller seg ut. «La folk være folk», skriver hun.				 Illustrasjonsfoto

Ingen er stereotyp: For artikkelforfatter Gwendelien Annigje Gründmann (inni sirkelen på dette bildet) i klasse 1STB på Rosthaug videregående skole, er det viktig ikke å sette folk i bås eller ignorere noen fordi de skiller seg ut. «La folk være folk», skriver hun. Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Få deg noen baller! Hører du på rock?! Er du lesbe, eller?

DEL

Jeg kan nevne flere i fleng, setninger og fraser som har blitt misbrukt og gjenvunnet utallige ganger, til betydningen er så fordreid fra originalen at den egentlige meningen blir glemt. Med forundring og fordommer stilt som naturlige punktum etter de sistnevnte spørsmål, og mange andre. Fordi, hallo liksom, du ser jo ikke sånn ut?

Ingen er like

Jeg søkte opp ordet «stereotyp» på min gode venn Wikipedia og kom fram til at en stereotyp er «et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske kvaliteter.»

Jeg kan skjønne dette. Jeg skjønner at det kan være morsomt å humorisere over en typisk bondeknøl, eller gjøre narr av såkalte sosser. Men jeg ber bare at folk holder det ved dette. Humor. For selv om en typisk karakterisering av forskjellige mennesker kan være en kilde til latter når det blir vist på tv, betyr ikke det at det er slik det er, langt ifra.

Så klart, det er alltid noen som oppfører seg karakteristisk til sin «type», men vi må være realistiske her. Det er minst 7,2 milliarder mennesker på jorda. Ingen er like, og alle vil uttrykke seg forskjellig, uansett hva slags legning, etnisk bakgrunn eller nasjonalitet de har.

Du visste ikke det

Jeg har alltid vært interessert i å se mangfoldet av mennesker i samfunnet og vært bevisst på meg selv ved å ha et åpent sinn og ikke dømme folk før jeg har møtt og snakket med dem. Jeg skal ikke late som om jeg ikke glemmer det i blant, for det gjør jeg jo. Det går nesten uten at jeg legger merke til det.

For eksempel; Da jeg fortalte folk at jeg likte jenter, fikk jeg forskjellige tilbakemeldinger. Alle var positive, men det var én setning som hang igjen: «Jeg visste jo nesten det, da.»

Da måtte jeg ta meg sammen for ikke å bli irritert. For nei, du visste ikke det, nettopp fordi jeg ikke hadde fortalt det før. Måten jeg uttrykker meg på og seksualiteten min er to helt forskjellige ting. Så klart kan man alltids gjette seg til det, men jeg synes det er litt drøyt å påstå at man «visste det», bare ut ifra en analysering av hvordan jeg ser ut.

La folk være folk

Det er noe jeg har opplevd ofte i skolesammenheng. Lagt merke til at grupper formes, og enkeltindivider blir låst ute. Dette kan ha forskjellige grunner, men jeg tror at hvis grensene mellom stereotypene blir hvisket ut, blir man mer forståelsesfulle, og sjansen for utestenging blir mindre.

Men dette er ikke bare et problem blant ungdom, som jeg håper gjør det mer av uvitenhet enn ignoranse. Blant voksne også er det vanlig å dømme på forskudd. En urgammel, naturlig refleks for å beskytte seg mot alt som er spesielt og annerledes og potensielt farlig. Jeg skulle bare ønske at vi kunne vise mer aksept overfor forskjellige personligheter i samfunnet.

Poenget mitt er: la folk være folk, og slutt å sette hverandre i bås. Verden blir et så mye friere og mer fredfullt sted hvis vi alle bare aksepterer at vi er forskjellige. Det er viktig å kunne uttrykke vår individualitet på forskjellige måter, uavhengig av faktorer som kjønn, seksuell legning, hårlengde/-farge og hvor mye penger man har i banken. Hvis vi prøver å se hjertet i mennesket, kan det hende vi blir overrasket over det vi vil finne.

Jeg vet at jeg blir det.

Artikkeltags