Lover å snakke sigdøling

Dialekt: Selv om vi påvirkes av hverandre og legger om til et annet talemål når vi kommer til byen, har sigdalsjenta Thea Øen Tandberg en plan om å holde på dialekten sin når hun flytter til byen for å studere.

Dialekt: Selv om vi påvirkes av hverandre og legger om til et annet talemål når vi kommer til byen, har sigdalsjenta Thea Øen Tandberg en plan om å holde på dialekten sin når hun flytter til byen for å studere.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Når Thea Øen Tandberg blir student neste høst, skal hun holde på sigdalsdialekten. Dette til tross for at hun vet hvor lett vi lar oss påvirke.

DEL

MeningerSå du på Gullruten i vår? I så fall la du kanskje merke til at Noora fra SKAM presenterte seg på ei dialekt hun ikke bruker i drama-serien. «Je hetter Josefine Pettersen og kjem i frå Sigdal». Jeg skal love deg at det florerte med kommentarer på Facebook den kvelden om en sigdøling som holdt på dialekten sin.

For det skaper oppmerksomhet at ei blond jente på 19 prater ei dialekt knappe 2.000 andre har, på landsdekkende TV. De fleste andre ville kanskje lagt om til et mer «nøytralt» talemål?

Alle har ei dialekt

Ei dialekt er en variant av et nasjonalspråk som prates av ei gruppe mennesker innafor et geografisk område. Vi skiller ofte på bymål og bygdemål, men sannheten er at vi har mange flere dialekter enn som så.

Hvor mange dialekter har vi egentlig? Det spørsmålet er umulig å svare på, for når anser vi et talemål som ei ny dialekt?

Alle nordmenn har ei dialekt, men det er ingen som prater helt likt. Det betyr likevel ikke at vi har fem millioner ulike dialekter. De må klassifiseres og ordnes på et vis, men det er vanskelig siden dialektene ofte glir over i hverandre. Det hadde vært lett om overgangen var tydelig, og ikke så jevn.

En sannhet om dialekter er at de er mangfoldige og skiftende. Språkforskere regner med at det har vært tusenvis av dialekter i Norge opp igjennom tidene - når ei dialekt dør ut, så oppstår det ei ny ei.

Begrenset mobilitet

Dialekter blir ofte sett på som noe av det typiske norske, og med tusenvis av ulike dialekter med forskjellig vri og vending, er de grunnen til at vi kan kalle oss for nordmenn. Det som gjør norske dialekter enda mer norske, er måten de ble skapt på. Norsk natur og landskap har gitt opphavet til alle dialektene. Høye fjell, fjorder, elver og store skogsområder begrensa mobiliteten til nordmenn før i tida.

Vi lar oss påvirke

Alle dialekter er stadig i endring, og hovedårsaken til dette er ytre påvirkninger. Vi flytter til andre byer for å studere, lar oss påvirke, og tilpasser talemålet til der vi befinner oss og hvem vi prater med.

Tanta mi, for eksempel, er fra Lofoten og har den typiske nordlandsdialekten. Hun har bodd i Drammen i 20 år, og har tilpassa seg bymålet de prater der, men har fortsatt det nordnorske tonefallet. Det var slik jeg forestilte meg at alle i Nord-Norge prata helt til jeg hørte tante prate i telefonen med moren sin. Plutselig hørte jeg et helt nytt språk, men det viste seg at hun bare la om til kav nordlending! Dette var en skikkelig tankevekker, for dette er noe de aller fleste gjør, og ikke bare tante.

Skal snakke sigdøling

I alle år har folk hatt et behov for å ha en viss identitet. Det sies at dialektene står sterkt i Norge i dag, men samtidig er det sånn at dialekter dør ut i hopetall.

Neste år er det min tur til å flytte ut for å studere. Jeg kommer til å menge meg med byfolk, og jeg gleder meg til å prate skikkelig sigdøling – for er det en ting jeg ikke skal bli, så er det ei fjollete byjente!

Artikkeltags