Det hemmelige havet

Skrevet av: Julie Stenklev Mykland, 3STB. Her er hun sammen med Erik Dramdal Gunbjørnsen.

Skrevet av: Julie Stenklev Mykland, 3STB. Her er hun sammen med Erik Dramdal Gunbjørnsen.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Kun fem prosent av havet er utforsket. Rosthaugbiologene ville studere havet og dro til Løvøya.

DEL

ROSTHAUGSPALTEN

Havet dekker 70 prosent av jordens overflate og er hjemmet til over fem millioner ulike arter. Havet blir truet av menneskelig påvirkning i form av klimautslipp, men er likevel det økosystemet som er dårligst kartlagt og omfattet av vern.

Forskere har kun utforsket rundt fem prosent av hva som befinner seg der nede, og av den grunn dro 14 ivrige biologielever til Horten, nærmere bestemt Løvøya, for å tilegne seg mer kunnskap om livet i fjæra.

LES OGSÅ: Den omstridte 6-timersdagen

Feltarbeid

Hensikten med turen var å samle, bestemme og klassifisere ulike organismer, samt forklare hvordan økosystemer kan endre seg over tid. Klassen ble delt inn i grupper på tre-og-tre, som skulle jobbe sammen i felten, men også samarbeide om en stor rapport.

Det var viktig å suge til seg all informasjon, av lærere og andre biologer, men også jobbe aktivt ute i felten. Jo mer vi arbeidet, jo mer fant vi, og morsommere blei det.

Artsbestemmelse

Hardbunn og bløtbunn skulle undersøkes, og utstyr som vadebukse, stangsil, planktonhov og bestemmelseslitteratur ble flittig brukt. Vadebuksa gjorde det enklere å finne arter lenger ut i vannet, ved hjelp av stangsil og vannkikkert.

Selv om alle hadde sett både reker, tang og krabber før, var det ikke like lett å artsbestemme. Det finnes nemlig flere krabbe-, reke- og tangarter. Mange arter er så like at det nesten er umulig å skille dem, mens det kan også være stor forskjell innad i arten. Store deler av ekskursjonen gikk med til å artsbestemme, noe som er en svært viktig del innen biologifaget, og som selvfølgelig gjorde det enklere for oss når vi seinere skal skrive rapport.

Kjønnsskifte

I tillegg til å undersøke hardbunn og bløtbunn, satte vi også ut trollgarn på 20–30 meters dybde. Store taskekrabber var å oppdrive, samt torsk, blåstål, berggylte, tungeflyndre og sandflyndre. Vi fikk en grundig innføring av fiskenes tilpasning i havet av en fiskeentusiast.

Fisken blåstål var en av fiskeartene vi fikk i garnet, og som hadde en interessant historie. Denne arten begynner livet som hunn, og blir da kalt rødnebb. Rødnebbet kan skifte kjønn, noe som kalles hermafrodittisme. Hvem av rødnebbene som skifter kjønn styres av sosiale forhold, der hver blåstål har et harem av rødnebber. Dersom Blåstålen dør, vil hunnen øverst på rangstigen i flokken skifte kjønn til blåstål og overta haremet. Blåstålen har en tydelig blå og oransje farge, noe som kan tyde på signalfarger som skriker ut «IKKE SPIS MEG».

Selv om denne biologigjengen hverken klarte å redde jorda eller fant noen nye spennende arter, har alle sammen fått et bedre innblikk i det marine økosystemet. Nå gjenstår det bare etterarbeid, som både er tidkrevende, frustrerende og lærerikt.

FAKTA OM HAVET

  • Ifølge den nye WEF-rapporten flyter det minst 150 millioner tonn søppel rundt i verdenshavene i dag.
  • Verdenshavene har siden 1997 lagret energi tilsvarende en Hiroshima-bombe hvert sekund i 75 år.
  • Nye data tyder på at hvis CO₂-utslippene fortsetter, vil temperaturen ha steget med to grader allerede i 2040, og 90 prosent av verdens kystområder vil oppleve at havet stiger mer enn 0,2 meter.
  • Golfstrømmen bærer med seg omtrent 136 milliarder liter vann hvert eneste sekund – det er seks ganger så mye vann som i alle elvene i verden til sammen.

Kilde: nrk.no, forskning.no og morsomfakta.no


Artikkeltags