Har vunnet i lotto

Skrevet av Celine Eidal, 2 STB

Skrevet av Celine Eidal, 2 STB

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Vi har så mange valg- muligheter at det kan være vanskelig å velge kaffe på kafé.

Fra FNs utviklingsprogram UNDP får vi høre det rungende og klart, igjen. Norge er verdens beste land å bo i.

Dette får meg til å minnes med vemod den gangen jeg var på museumsbesøk med klassen i hovedstaden det siste året på ungdomsskolen.

Vi ble blant annet bedt om å snurre på et hjul med forskjellige land som kategorier.

Sjansen for å havne på Norge var lik en betraktelig lav prosentandel, sammenlignet med haugevis av u-land spredt vilkårlig rundt på den spinnende plastskiva.

Vunnet i lotto

Så flaks jeg har, tenkte jeg, og så rundt meg på alle mine norske klassekamerater. Vi har virkelig vunnet i lotto.

For det å være nordmann er ikke så fryktelig ille som vi alle skal ha det til.

Jo da, bensinprisene skulle gjerne vært noen kroner lavere, og det samme med ølprisene. Og jo, det er sikkert fælt ikke å få lov til å se på OL i arbeidstiden, og at statoilkoppen har blitt helt ubrukelig.

For ikke å snakke om at intimsonen til enhver nordmann trues ved bruk av offentlig transport som buss og tog. Og nei, jeg vil ikke engang begynne å snakke om været.

Men er det så rart, da?

Man har da alltids noe å klage over, uavhengig av om man er bosatt i Nigeria eller verdens beste land.

Ulemper finner vi uansett. Slik er nok bare mennesket skapt.

Svartmaler ikke det norske flagget

Men er det en ting vi nordmenn ikke gjør, så er det å svartmale det norske flagget og den norske kulturen.

I Norge er det nemlig helt akseptabelt å være god, eller «(selv-) god» som finske Sanna Sarromaa skriver om i en kronikk skrevet i VG i 2014.

«Det er bare i Norge man får rikspresseoppslag dersom en bygd i Telemark nevnes som et mulig reisemål i New York Times, eller Norge nevnes i forbifarten av en eller annen amerikansk skuespiller».

Dette stemmer beklagelig nok.

Norske medier er flinke til å lufte agurknytt i ny og ne for å skjerme den norske befolkningen for hverdagens grusomme virkeligheter (som så klart foregår i u-land og i andre land utenfor vårt besvær).

Er vi blitt for egoistiske?

Har nordmenn blitt for egoistiske og selvgode?

Når vi praktisk talt svømmer i penger og årets russ synes det er helt greit å kalle seg for oljebarna 2015, vet vi at det ikke er fattigdom vi sliter med her til lands, tvert imot.

Vi vet godt at vi har penger. Vi vet det kanskje litt for godt også.

I tillegg til at vi har en alle tiders økonomi i disse dager, vet Norge godt om det å perfeksjonere seg.

Vi har noen fremragende talenter i landet vårt som vi liker å snakke ekstra høyt og mye om.

Avisoppslagene dedikert til vår blomstrende fotballstjerne, Martin Ødegaard, kan nok ikke telles på to hender. For ikke å snakke om den tradisjonelle norske familien som samles foran skjermen for å se Northug håve inn nok et OL-gull.

Så hvordan er det egentlig å være nordmann i Norge?

Om det ikke er et barneskirenn, så er det jammen meg ikke langt unna.

Ikke mange minuttene etter museumsbesøket på ungdomsskolen, befant jeg meg på en kafé i Oslos gater.

Dilemmaene i hodet mitt omhandlet ikke lenger den syriske borgerkrigen eller sultrammede barn i Indonesia, men om hvilken frappé jeg skulle kjøpe meg.

Det er i disse stunder at man skal være glad for å ha vunnet i lotto.

Artikkeltags