Min tippoldefar var motstandsmann

Krans: På frigjøringsdagen 8. mai 1995, 50 år etter at krigen tok slutt var det bekransning på grava til Julies tippoldefar, Ole E. Hiåsen.

Krans: På frigjøringsdagen 8. mai 1995, 50 år etter at krigen tok slutt var det bekransning på grava til Julies tippoldefar, Ole E. Hiåsen.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Tippoldefaren til Julie Eidal ble torturert og fengsla like før freden i 1945. Han kjempet for landet vårt, og Julie er stolt etterkommer.

DEL

RosthaugspaltenJeg har skrevet om Ole Engebretsen Hiåsen fra gården Torkildsrud i Prestfoss, som var motstandsmann under den andre verdenskrig, i min historieoppgave «Min familie».
Han ble torturert og fengsla i de siste månedene av okkupasjonen av Norge. Han gjorde det fordi han mente at fedrelandet var noe man burde akte, og dette gjorde han så godt han kunne.

Slipp over Eidalsroa

En konsekvens av motstandskampen for min tippoldefar, var at han ble fengsla i 1945, i de siste månedene med krig og okkupasjon. Den avgjørende handlinga for fengslinga, som seinere førte til avhør på Strand, var slippene i Eidalsroa og på Strandemyrene.


I romjula 1944, natt til 29. desember, kom det fly fra England med konteinere som inneholdt våpen og ammunisjon. Dette skulle skje på Berganvarden i Eidalsroa. Engelskmennene skulle slippe containerne innenfor dette avgrensede området som skulle merkes med lys. Signalet for slippet var «lammet er på slaktebenken». Slippet ble ikke gjennomført, siden slippsjefen mente at det var et tysk fly. Istedenfor kom slippet ved Langefoss i Eidalsroa, kun 200 meter fra mitt hjem. Det ble sluppet ned 13 konteinere med fallskjerm. Der hadde naboene tatt seg av det de kunne finne og gjemt det bort. I denne prosessen var Lars Lesteberg, tippoldefaren min fra den andre siden, en sentral person.

Avhør og tortur

10. januar 1945 kom det fire menn til Torkildsrud. Tippoldefar ble spurt om slippene på Strandemyrene og i Eidalsroa, men svarte unnvikende og forsvarte seg med slekta i Eidalsroa. Hver romjul brukte han å besøke slekta i Eidalsroa, og det var også dette han forklarte til disse mennene. Han ble kalt til avhør av Gestapo og tyskere for fjerde gang. Han ble da tatt med til Søndre Strand, og utspørringa fortsatte. På grunn av fortsatt unnvikende svar, ble han trua og torturert med slag og spenn. De hadde en ¾ lang stokk, omkring tre centimeter i diameter, og den svei noe forferdelig over lår og bak. Og deres marsj-støvler skrapte vekk skinnet på leggene hans slik at blodet rant. Merker etter dette hadde han et år seinere. Munningen av en pistol kjente han i nakkegropa. En annen mann plantet knyttneven i mellomgulvet, og han måtte ned på kne, og det svartnet for øynene.

Det ble for mye tortur, så det ble tilståelse om slippet i Eidalsroa. Tyskerne visste allerede for mye om slippet, så det var ingen vei utenom.

Han var en tøffing

Jeg tror at det å leve som motstander under den andre verdenskrig var tøffere enn det folk tror. Både for dem som var med i krigen, men også for de rundt. Jeg tror nok tippoldemor, Olava, hadde det ganske tøft den tiden tippoldefar var på Søndre Strand i avhør og i fengselet på Bredtveit. Det å være motstander, må ha vært en påkjenning både fysisk og psykisk. Tippoldefar ble torturert helt til han fortalte sannheten. Han var en tøffing, så vi kan tenke oss til at han ble torturert på det groveste. Som han selv sa i «Fedrelandet krevde»; «Hele solspekteret og blå store ringer rundt øynene.» Det tyder på at han gjennomgikk mye den dagen det var avhør på Søndre Strand.


Måten tippoldefar taklet den andre verdenskrigen på, er spennende og interessant. Han mente at fedrelandet var noe man burde akte, og dette gjorde han så godt han kunne. Ville vi ha gjort det samme i dag?
Jeg er stolt etterkommer av Ole E. Hiåsen!

Artikkeltags