– Una cerveza, por favor

Spansk på timeplanen: Ida Gjellerud, Kristi Killingstad og Stine Norman ved Rosthaug videregående skole har skrevet et essay om sine opplevelser med spansk og også reflektert rundt nytten av det å lære seg språk.

Spansk på timeplanen: Ida Gjellerud, Kristi Killingstad og Stine Norman ved Rosthaug videregående skole har skrevet et essay om sine opplevelser med spansk og også reflektert rundt nytten av det å lære seg språk.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Dette er en setning de fleste nordmenn kjenner til.

Når vi sitter solbrune og svette rundt restaurantbordet på et av Spanias populære feriesteder, bestilles det både «una, dos og tres cervezas».

Jo flere ølglass som tømmes, jo mer spansk kan vi, tror vi i alle fall.

Vi har hatt spansk i snart fem år nå. Språket er utfordrende, men vi føler vi mestrer det relativt bra, i timene i alle fall.

Når vi først kommer til et spansktalende land, sitter vi litt mer tause og beskjedne.

Vi forstår jo hva som står på de forskjellige reklamene for båtturer og leie av vannskutere, menyene på restauranter, og vi forstår noe av det kelnerne småsnakker sammen om i baren.

På skolen har vi jo blitt ganske gode til å skrive tekster om reiser, tv-programmer, og vi har laget presentasjoner om oss selv og våre liv.

Tusenvis av verb har også blitt bøyd i alle bauer og kanter.

Med tanke på hvordan vi gjør det i spansktimene, bør ikke en kort samtale med taxisjåføren i Spania være så skummel.

Allikevel er det litt skummelt å skulle prøve ut et språk i praksis med noen som har dette som morsmål.

Norsk i Spania

Da vi for eksempel var på jentetur til Mallorca, mannet vi oss opp for å bestille et bord på spansk.

Etter å ha stotret fram en innøvd setning, ble vi fort tatt på senga av en overhyggelig spanjol, som snakket i et rasende tempo.

Vi gikk fra å føle oss som verdensvante og språkdyktige ungdommer, til livsnytende pensjonister med lite spanskkunnskaper.

For disse finnes det nemlig mange av i Spania.

"Spanjolene er nok litt glade for alle de solbrune, svette og sære nordmennene, med sokker i sandalene, som bistår med penger i kassa til barer, restauranter og supermarkeder.

Så mange som 20 000 nordmenn har bosatt seg der, og mange av dem er pensjonister.

I dag kan man faktisk finne små norske samfunn i flere spanske byer, med brunost og melkesjokolade på supermarkedene, og lukten av kjøttkakemiddag i gatene.

De skaper sitt eget lille Norge, men å integrere seg i det spanske samfunn ved å lære seg språket og kulturen?

Nei, det er de ikke så nøye med.

Sokker i sandalene

Vi må jo faktisk innrømme at vi kan skjønne pensjonistene i Spania.

Hvor deilig virker det ikke å ligge på stranda hele dagen, sitte på verandaen i kveldssola, og samtidig kunne fortsette å holde på sine norske tradisjoner?

Som 70-åring er det ikke så lett å lære et helt nytt språk fra «skrætsj».

Derfor er vi veldig glade for at vi lærer det nå, slik at vi kan spansk når vi blir pensjonister og skal flytte til Spania for å nyte livet.

Spanjolene er nok litt glade for alle de solbrune, svette og sære nordmennene, med sokker i sandalene, som bistår med penger i kassa til barer, restauranter og supermarkeder.

Prøve ut

Å lære spansk er noe vi virkelig setter pris på å få muligheten til.

Dette er et språk som bare vokser seg større (og det hadde vokst enda mer om nordmennene i Spania hadde lært seg språket, men nok om det), og vi føler det er et språk vi får mye nytte av.

Vi må bare prøve ut alt vi har lært på skolen når vi først er på tur til sydligere strøk.

Det verste som kan skje er at vi møter blikket til en litt forvirret, kjekk spanjol, som sier «repite, por favor».

Kanskje det hele til og med ender med «una cerveza», så hvorfor ikke prøve?

Artikkeltags