Fra selvstendig til uselvstendig

Feltarbeid: Sara Ali (t.v.), Nasra Said Mohamud og Ali Ilyas Ali har studert hvordan det er å være asylsøker i Norge. De har intervjuet fire tidligere asylsøkere om hvilke utfordringer de har møtt på. – En spennende oppgave der vi jobbet med noe som virkelig interesserer oss, sier de tre elevene.

Feltarbeid: Sara Ali (t.v.), Nasra Said Mohamud og Ali Ilyas Ali har studert hvordan det er å være asylsøker i Norge. De har intervjuet fire tidligere asylsøkere om hvilke utfordringer de har møtt på. – En spennende oppgave der vi jobbet med noe som virkelig interesserer oss, sier de tre elevene.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Tanker fra elever ved Rosthaug Videregående skole.

DEL

Å være asylsøker i Norge er kanskje ikke så lett som mange tror.

Vi undersøkte dette i vårt feltarbeid i programfaget sosialkunnskap.

Vi har aldri selv vært asylsøkere, og derfor var vi spente på å få vite hvordan det er å være en asylsøker i Norge og hvilke utfordringer en kan møte på.

En asylsøker bor gjerne på mottak og venter på svar på søknaden sin.

Vi intervjuet fire tidligere asylsøkere i vårt feltarbeid.

Det var ulike grunner til at asylsøkerne som vi snakket med, kom til Norge.

For noen var det på grunn av skyvfaktorer, som for eksempel krig.

De ville komme til Norge for å slippe livstruende situasjoner som de opplevde i hjemlandet. Andre kom på grunn av trekkfaktorene.

De ville skaffe seg høyere utdannelse og bedre betalte jobber.

De var på jakt etter «det gode liv».

Språk, vær og kultur

Vi fant ut at det ikke er helt enkelt å være asylsøker i Norge.

Man kan møte på mange utfordringer, som for eksempel språket, været og kulturen.

På asylmottak bor det mange nasjonaliteter som dermed snakker forskjellige språk.

I starten kan man møte på en språkbarriere.

For noen kan det være nesten umulig å kommunisere med hverandre.

Derfor bruker de i starten kroppsspråket mer enn noe annet.

Dessuten var våre informanter avhengige av tolk da de skulle til legen.

De følte seg ikke selvstendige og var avhengige av andre.

De kom fra et land hvor de var 100 prosent selvstendige.

Etter ankomst til Norge følte de seg uselvstendige.

Kvinner og alkohol

De fleste av asylsøkerne mente det var bortkastet tid å være på mottaket, avhengig av hvor lenge man er der.

En av dem ventet på mottaket i tre år før hun fikk vite om hun skulle få opphold eller ikke.

Hun gikk heller ikke på skole og fikk ikke lært seg språket.

Noen av asylsøkerne kom fra land der de ikke har vinter, og plutselig kom de midt inn i vinteren.

De hadde aldri sett snø, og de visste heller ikke hvordan de skulle kle seg etter været.

En av asylsøkerne fikk sjokk da hun kom til Norge. I hjemlandet hadde hun aldri sett kvinner som røyka offentlig og drakk alkohol.

Det var vanlig at kvinner røyka og drakk alkohol i hjemlandet, men forskjellen var at de gjorde det i skjul.

Ble overrasket i Norge

De fleste av asylsøkerne hadde høye forventninger før de kom til Norge.

De trodde at de skulle få seg høy utdannelse, kjøpe seg bolig, få fast jobb osv. med en gang.

Dessuten trodde de at livet var veldig lett i Norge.

At man rett og slett ikke trengte å jobbe så hardt for de tingene man har.

Men de fant ut at livet ikke er så lett i Norge heller.

Realiteten var ikke slik som de hadde forventet.

De innså at man måtte jobbe hardt for de tingene man har i livet.

Lang prosess

Ifølge asylsøkerne var det ikke veldig lett å integrere seg på kort tid.

Kulturforskjeller skaper både fordømmelse og usikkerhet mellom minoriteter og nordmenn.

Når de ikke kjenner hverandre, er det lett å ha fordommer.

På en annen side skaper usikkerhet et annet problem; enten føler personer med innvandrerbakgrunn seg undervurdert av nordmenn, eller de blir virkelig undervurdert.

Det samme gjelder nordmenn.

Dette fører til en langvarig integreringsprosess.

Dette er kanskje mest utbredt blant innvandrere som kommer hit i voksen alder, gjerne fordi de ikke lærer språket så fort, og de er vant med den kulturen som de har vokst opp i.

Artikkeltags