Gå til sidens hovedinnhold

– Rollen som eiendomsutvikler på kommunal kjøl påførte oss store tap

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle kommuner i dette landet ønsker nytt næringsliv velkommen. Som oftest er det et spørsmål om hvordan vi kan oppnå det. Denne utfordringen har vi også i Øvre Eiker. Kommunen har hatt sine strategier på dette feltet de siste tiårene, men med blandede resultater. Det har vært flere prosjekter som har vært politisk initiert.

Strategisk næringsplan ble et begrep som skulle følges opp av vår næringskomité (utvalg 3). Næringskomiteen var styringsgruppe for prosjektet, sammen med representanter fra det lokale næringslivet og en næringslivskonsulent ansatt i kommunen. Kommunestyret bevilget penger til prosjektet. Strukturen til tross, kom ikke de ønskede resultatene. Årsaken var selvfølgelig at vi hadde for lite i verktøykassa, i tillegg til at det er utfordrende å drifte slike prosjekter i kommunal regi med begrensede midler.

Bygg og anlegg har i Øvre Eiker utviklet seg til å bli vår største næring. Slik har det vært lenge. Det kommunale selskapet Eiker Eiendomsutvikling (EEU) ble etablert i 2003. Det kommunale aksjeselskapet gikk tungt inn i byggesektoren her i Øvre Eiker, dette etter ønske fra politisk ledelse den gang.

For å si det forsiktig; det gikk ikke bra.

Lærdommen er at som kommune kan vi ikke sitte på begge sider av bordet. Vi kan ikke ha rolle som regulerende myndighet i tillegg til å være byggherre samt være i konkurranse med lokale aktører. Rollen som eiendomsutvikler på kommunal kjøl påførte oss store tap. Dette må vi lære av!

Det må være lov å spørre om det er riktig av oss som kommune å etablere tunge prosesser for næringsutvikling parallelt med aktørene selv. Vi mangler kompetansen og sliter med budsjettbalansen innenfor kjerneområdene med lovpålagte oppgaver i utgangspunktet. Kommunen bør holde seg til sin kompetanse som i dette tilfellet er å tilrettelegge for næringsutvikling. Ha tydelige plan og byggesaksprosesser og tilby god infrastruktur.

Et vellykket politisk initiert prosjekt er derimot Fiskum næringspark. Her har politikere og administrasjon i Kommunestyret spilt sammen. I løpet av de siste årene er det stablet det største innflyttingsklare næringsarealet mellom Oslo og Kongsberg. Seks hundre daa med direkte atkomst til RV 134. Parken har fått et kompetent og profesjonelt eierskap samt ledelse. Selskapet støvsuger markedet etter mulige innflyttere og er et viktig verktøy for å hente næringsliv til kommunen. Kommunens rolle har vært å være regulerende myndighet og tilrettelegger. En suksess historie!

Et annet riktig politisk grep skjedde da næringsarealet på Ormåsen ble omregulert til bolig. Markedet responderte raskt på dette og mange av tomtene er allerede solgt. Det er nok lettere å bo enn å drive arealkrevende næring på Ormåsen.

Vi ser at eiere av næringsarealer i kommunen engasjerer seg for å utnytte mulighetene. Utfordringen i denne prosessen er dessverre dårlig kapasitet på våre veisystemer og at man ofte møter innsigelser fra veimyndighetene. Dette jobbes det kontinuerlig med fra kommunens side, men man ser at det er tunge prosesser som tar tid, både mot fylket og mot staten.

Et av Øvre Eiker kommunes fortrinn er vår beliggenhet. Vi er en stor landkommune med mye areal, et knutepunkt mellom tre byer og lett tilgang til et allsidig interkommunalt arbeidsmarked. Vi må ta en posisjon som attraktiv bokommune. Gjennom satsingen på våre tettsteder og tomtetilbud, opplever vi stor interesse for Øvre Eiker. Dette bidrar også til et aktivt næringsliv.

Vi hilser våre bedriftsetableringer velkommen samtidig som vi er positive til at våre nabokommuner også lykkes med næringsliv og jobbskaping. Det er fullt mulig å jobbe i nabokommunene og bo i Øvre Eiker. Ved å videreutvikle profesjonaliteten til kommunen i plan og byggesaker vil vi kunne hente ut raske effekter.

Skatteinngangen er helt avgjørende for at vi skal greie å håndtere veksten fremover. Selskapsskatt går i sin helhet til staten mens derimot personlig inntektsskatt blir igjen i kommunen der folk bor.

Når det gjelder det regionale samarbeidet på næringsutvikling er det et faktum at vestsiden av Oslofjorden er i ferd med å sakke betydelig akterut i forhold til Romeriksregionen og gamle Østfold. Det gjelder flere samfunnsområder. Dette burde bekymre både lokale og sentrale politikere. Kommunen jobber derfor nå med nye initiativ til regiontenkning for kommunene på vestsiden av Oslofjorden.

Kommentarer til denne saken