Røde lamper i Modum – er dette redaktørens mening?

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Bygdepostens redaktør Knut Bråthen hadde en lederartikkel i sin avis torsdag 27 februar 2020 basert på det nye helsebarometeret for norske kommuner. Dette var vond lesing, vond fordi den rammer så mange mennesker på en urettferdig, tankeløs, og hensynsløs måte.

Mennesker som av mange grunner har havnet i en livssituasjon som de selv ikke har hatt noen mulighet til å mestre. Det han skriver kan gjøre hverdagen enda vanskeligere for dem som Bråthen skriver er årsaken til at de røde lampene blinker i vår kommune. Det må og være lov til å spørre hvor mye av det er hans egne meninger, og hva godt kommer det ut av å publisere det i Bygdeposten?

Det som får de røde lampene til å blinke er noe som kan ramme oss alle. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det fortsatt være, for det er en del av det livet vi lever. Når Bråthen til stadighet hiver seg på folkehelsebarometeret for å fortelle oss hvor ille det er i Modum, og når han i tillegg får lagt til sine egne kommentarer, ja så kan det vel ikke bli så mye verre. Det han skriver i denne lederen smaker av stigmatisering av grupper mennesker som har det vanskelig nok fra før. I en tidligere leder (Klassedelt Modum)) skriver han at det er et sykdomstegn i samfunnet når klasseskillet blir stort i form av en ikke ubetydelig andel som sliter.

Noe av det han stadig kommer tilbake til når han kommenterer folkehelsebarometeret er at utdanningsnivået i Modum er lavere enn gjennomsnittet i andre sammenlignbare kommuner, og at forklaringen på dette er at fabrikkarbeideren ikke sørget for å gi sine barn utdannelse. For meg som opplevde de harde 30 åra, pluss fem års tysk okkupasjon så husker jeg godt hvorfor det ble sånn. Arbeidsfolk hadde det så vanskelig økonomisk at de hadde mer enn nok med å skaffe mat, klær, og tak over hodet til store barneflokker, hvor fem til ti unger var ganske vanlig. Det å gi sine unger utdanning på den tida var for de fleste ikke noe å tenke på en gang, for det var av økonomiske grunner rett og slett ikke mulig.

Når man forlot folkeskolen på Stalsberg for sist gang etter sju års obligatorisk skolegang så hendte det til og med at det var de som hivde skolesekken i elva når de kom til Nybrua, for da var det slutt på videre skolegang og utdannelse. De fleste av dem som gikk ut av folkeskolen i 30 åra gikk en uviss framtid i møte, for arbeidsledigheten på den tida var stor.

Når Bråthen i år 2020 skriver at det er fabrikkarbeideren som er årsaken til det lave utdanningsnivået, og at vi fortsatt ser konsekvensene av dette i Modum (hvor ser vi det?) så må man ha lov til å undres over når «straffen» er sonet ferdig, ja for her snakker vi om en tidsepoke som ligger 80 år tilbake i tid, eller er det 49, fra Embretsfos ble lagt ned i 1971. Så kan man jo spørre hvem som skulle holdt hjulene i gang på Westad Armatur, Embretsfos, Drammenselva, og Katfos, uten de som ikke hadde utdannelse. Disse fire bedriftene var den største bærebjelken i Modum kommune i mange år.

Man tar vel ikke for hardt i når man sier at de uten utdannelse har bidratt vel så mye som de med utdannelse til å skape den gode kommunen som AP etterlot seg etter 93 år ved roret. Hva godt kommer det ut av at Bråthen stadig er så opptatt av å fortelle oss hvor ille det er i Modum? Hvorfor er det så viktig for ham å fortelle oss hvem som er årsaken til dette. Tenker han i det hele tatt over at dette kan gjøre vondt verre for mange? Jeg skulle ønske at han ville slutte med dette. Vi lever i en kommune som hittil har tatt seg råd, og følt plikt til å hjelpe de som har det vanskelig. La oss håpe at de som skal styre Modum i årene framover kan fortsette med det. Utdannelse er viktigere i dag enn noen gang, og mulighetene til å få det er der for alle. Det har ikke alltid vært sånn.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken