Tre brutale drap som skjedde for godt over 20 år siden har igjen blitt toppaktuelle saker i mediene. Nye etterforskningsmetoder og bedre analysemuligheter har gitt ny viten, nye spor og større muligheter for å få dømt riktig gjerningsperson. Denne uken ble en mann i 50-årene tiltalt for drapet på Birgitte Tengs. Hun ble funnet drept i nærheten av sitt hjem på Karmøy 6. mai 1995. Hun ble 17 år. Politiet har fått mye kritikk for jobben de gjorde. Fetteren til Birgitte Tengs tilsto i avhør, men måten avhørene ble gjennomført på var sterkt kritikkverdige sett med dagens øyne. Fetteren ble først dømt, så frikjent. Men han måtte likevel betale erstatning til Birgittes foreldre i en sivil sak. Det strider mot alles rettsoppfatning.

En annen sak som har kommet tilbake med full tynge er de brutale drapene i Banheheia i Kristiansand. Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble voldtatt, knivstukket og drept 19. mai 2000. Der ble både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen dømt. Funn i den nye etterforskningen peker i retning av at Andersen sto bak begge drapene og at Kristiansen ikke var til stede. Han kan således ha sonet 21 år for noe han ikke har gjort.

Nå er det ingen ny dom i Tengssaken og Kristiansen er ikke frifunnet, men mye nytt er avdekket. I dag har vi mye bedre rettssikkerhet og faren for å bli feilaktig dømt og mulighetene for at en drapsmann kan gå fri er drastisk redusert. Det skyldes flere ting, men de tre viktigste faktorene er måten avhør blir gjennomført på, at vi etterlater oss en haug med digitale spor og at de tekniske undersøkelsene gjøres på en mye mer profesjonell måte. Dessuten blir bevis oppbevart på en mye mer forsvarlig måte.

Der politiet tidligere lett kunne gå i den fellen at de laget seg en hypotese og i for stor grad forfulgte den, er det i dag et langt større vidsyn. Vi mennesker har nemlig en lei tendens til å søke etter informasjon som underbygger det vi selv mener er riktig. Det er derfor såkalte ekkokammer dukker opp blant annet på nettet.

For politiet er det derfor viktig å ikke låse seg til en bestemt teori som gjør at de ikke er åpen for andre innspill og muligheter. Der har politiet blitt utrolig mye flinkere. Det finnes ikke noe verre tragedie for foreldre enn å miste sitt barn. Sorgen er bunnløs og den er evigvarende. I en rettsstat må riktig gjerningsperson tas når kriminelle handlinger blir begått. Politiet skal etterforske spor og hypoteser som også kan svekke grunnlaget for siktelsen. Det er først når de mener å kunne bevise langt ut over rimelig tvil at vedkommende er skyldig, at de kan ta ut en tiltale. Der har politiet lært mye og godt hjulpet av ny teknologi har vi alle blitt tryggere. Sjansene for oppklaring har økt radikalt og mulighetene for å bli feilaktig dømt er betydelig redusert.