(Nettavisen)

– Steve Jobs var en ekstremt karismatisk leder, men det var ikke fordi han var god på scenen eller fordi han gjorde en god figur offentlig, sier psykologiprofessor Rolf Marvin Bøe Lindgren til Nettavisen.

– Det var fordi han hadde 2000 ansatte og kjente alle sammen.

Litt mye forlangt kanskje, men noen mennesker blir likt av tilsynelatende alle rundt dem. De går inn i et rom og tar det, men uten at de tar helt over. Bare akkurat nok til at hele rommet ønsker å bli kjent med dem.

Og de har ofte noen ting til felles.

– Skårer du høyt på omgjengelighet og lavt på nevrotisisme, så har du gode sjanser for å bli godt likt, sier Lindgren.

Han er psykolog ved Allos Stiftelsen i Steinkjer og en av Norges fremste eksperter på personlighetspsykologi.

Personer som skårer over middels på omgjengelighet er personer som blir lagt merke til andre fordi de går inn for å gjøre det hyggelig rundt seg, forklarer han.

– De som skårer lavt på nevrotisisme er folk som er «laid back» og som blir godt likt fordi de ikke konfronterer andre. De tolker ting i beste mening og lar seg ikke provosere.

Godt likte og omgjengelige mennesker er gjerne tålmodige og har en positiv innstilling til andre, de reagerer ikke raskt på impulser, men tør å stå i de litt vanskelige følelsene og tar seg tid til å velge sine kamper. De er observante og hjelpsomme, samtidig som de gir plass til andre.

– Mennesker som lett blir likt får med seg ting. Er du litt smånevrotisk så er du også opptatt av andre, så det å være høy på omgjengelighet og litt høy på nevrotisisme kan være fint. Men scorer du veldig høyt på nevrotisisme kan det bli masete. «Er du sikker på at det går bra? Helt sikker

Lær deg navn

Personligheten din kan du ikke endre, men selv om disse tingene kommer naturlig for mange, så er det en del en kan lære fra dem – om du så skal imponere en date, kolleger eller du ønsker deg flere venner.

– En leveregel som kommer naturlig for noen, og som en del må lære seg, er at det er ingenting som er så lite populært som et råd du aldri har bedt om. Folk som er veldig populære er gode lyttere, de er flinke til å bli kjent med folk, sier Lindgren.

– Så hvis du vil bli kjempepopulær, men egentlig ikke er så interessert i andre mennesker, så kan du jo lære deg noen snarveier så du vet det andre mennesker synes det er greit at du vet om dem.

Folk liker nemlig at du husker navnet deres, og de liker at du vet hvem de er. Ulempen, om du er en som egentlig ikke er så interessert, er at det fort skinner litt gjennom.

– Folk det kommer naturlig for finner ut av sånt uten å mase. Har du gått på kurs i å bli populær så kan du gjøre den feilen at du blir innpåsliten. Ha litt tålmodighet. Dyktige selgere er gode til å lytte, påpeker Lindgren.

Vi liker at andre kan speile seg i oss – det er nokså universelt at folk liker at den andre vet omtrent hvem man er og hva man står for.  

Psykologiprofessor Rolf Marvin Bøe Lindgren

– Ingen personlighet

Kjendisene som er mest populære, sier Lindgren, er gjerne ikke de som er mest frampå. De holder seg litt i bakgrunnen, og er observante på andre.

Men så er jo spørsmålet hvor godt likt det er nødvendig å være. Skal du være alles favoritt føler du fort at du går på akkord med deg selv.

– Det første jeg spør mennesker som vil bli bedre likt om er «hvorfor vil du det?» Det er ikke bare bare å være godt likt heller. Blir du likt av alle har du ikke noe personlighet. På et eller annet tidspunkt vil man mene noe som andre ikke liker at man mener, sier Lindgren.

Skal du ha alle til å like deg, så er det ikke plass til meningene dine, til negative følelser eller til en litt høyere innestemme. Det er heller ikke sikkert de som blir likt av de aller fleste, blir likt aller best av så veldig mange.

Og det kan hende de med sterke meninger, følelsene utenpå kroppen eller et veldig høyt eller lavt oppmerksomhetsbehov, derimot er favoritten til noen få.

– Winston Churchill sa at du ikke skal være lei deg for at du har noen fiender. Det betyr bare at du på et eller annet tidspunkt har ment noe om et eller annet, poengterer Lindgren.

Les også

Dette synes menn er mest attraktivt ved kvinner

Når man får noe igjen

Det er dessuten to måter å være populær på, påpeker retorikkprofessor Jens Emelund Kjeldsen ved universitetet i Bergen.

Den ene handler om hva andre mener de kan få ut av tilbringe tid med deg. Det kan handle om at du er spandabel, har et godt rykte eller om hvem du kjenner.

Altså er ikke poenget hvordan du er, men hva du har – status, penger eller viktige bekjente.

– De fleste av oss er helt vanlige folk som ikke er i posisjon til å gi noe slik til andre mennesker. Men jeg tenker det er viktig å si at veldig mange av de som er veldig godt likt ikke er det på grunn av det de sier og gjør, men på grunn av den de er og hva de har tilgang til, påpeker Kjeldsen.

Da er kanskje ikke populariteten et mål i seg selv? Men det å komme godt overens med andre kan være viktig for oss.

Da snakker vi altså om en form for popularitet som handler om at andre mennesker ønsker å tilbringe tid med deg helt uavhengig av om de måtte få noe annet igjen for det.

Les også

Mener du sjefen burde hatt en annen jobb? Det kan du ha rett i

– Helt avgjørende

Og da er det særlig én ting som er viktig, ifølge Kjeldsen.

– Noe av det første vi gjør når vi møter mennesker vi ikke har møtt før, og som vi fatter interesse for, er at vi oppdager at vi har noe til felles med dem, sier Kjeldsen.

– Det er helt avgjørende. Vi kan si mye om at vi bør interessere oss for folk som er annerledes enn oss, men i virkeligheten så liker vi best folk som er som oss selv – det finnes det mange studier på.

Men noen mennesker blir jo tilsynelatende likt av alle? De må ikke inn i rett miljø, de kommer overens med folk uansett hvor usannsynlig det måtte virke.

– Når du tenker over det, så har alle mennesker noe til felles med alle andre mennesker, påpeker Kjeldsen.

Det de mest populære menneskene er gode på, er altså å finne det.

Og for å klare det må du vite hvem du har å gjøre med. Du må lytte.

– Poenget er at de som blir godt likt, har en evne til å sette seg inn i den andre personen. Det er helt avgjørende. Det kommer ikke ut av løse luften – det kommer fordi du er villig til, og har en evne til, å finne ut hvem den andre er.

Det betyr også at du må tørre å risikere både pinlige stillheter og avvisning. For mange er imidlertid frykten for at det ikke går i veien for at man klarer å gi den andre den oppmerksomheten som skal til.

Les også: Hjernestudie: Du tar feil valg - selv om du vet hva som er riktig

Selvsikkert

Vi holder oss til karismatiske ledere – for en som både mente ting og ble godt likt var Bill Clinton.

– Han var en sånn som ble likt av alle, sier Kjeldsen.

Ifølge retorikkeksperten viste den tidligere presidenten seg god på å gi alle rundt seg oppmerksomhet – i hvert fall følelsen av det. Også om han talte til tusenvis kunne du føle at han snakket direkte til deg. Men enda viktigere enn å være en god taler, var hvordan han møtte folk én og én.

– Da tok han dem i hånden, og så la han den andre hånden på skulderen deres, og på en måte trakk dem mot seg, forklarer Kjeldsen.

Det kunne den tidligere amerikanske presidenten gjøre, fordi han ikke var redd for å bli avvist.

– Mange som blir godt likt har en sånn naturlighet. De har en uredd tilgang til andre mennesker. De tror godt om andre mennesker, og de tror godt om seg selv, sier Kjeldsen.

Dessuten har de selvtillit nok til å heller ikke trenge å bevise noe for den andre.

– En ting folk gjør feil er jo å snakke om seg selv for å gjøre seg selv interessant. Det er lettere å gjøre seg interessant ved å gi inntrykk av å være interessert i den andre, påpeker Lindgren.

Må være tålmodig

Ikke vær redd for å stille «dumme» eller kjedelige spørsmål. Kjeldsen er stor tilhenger av smalltalk, og det trenger med andre ord ikke å starte så dypt og interessant.

Start i det små, vær tålmodig og tolerer at det kan være – la oss være ærlige – nesten smertefullt å snakke med noen du føler at kommer fra en helt annen planet enn deg.

Ifølge Kjeldsen så vil du likevel, omsider, alltid finne noe dere har til felles – noe som gjør samtalen interessant og som gir deg muligheten til å koble deg på og ta den videre.

– Du må ha interesse for andre, men du må kunne fortelle noe selv også. Du må ha noe å bidra med. Om du bare stiller spørsmål så blir det invaderende. Du må ha en ærlig interesse for andre og en villighet til å dele av deg selv, sier Kjeldsen.

– Stiller jeg bare masse mekaniske spørsmål, fordi en professor har lært meg det, så vil du tenke at «det var noe rart med hele fyren – jeg følte ikke han egentlig var så interessert.» Vi merker det om andre er påtatte og overfladiske.

– Det må være ekte

Det vil du altså unngå. Du har kanskje hørt at det å kopiere den andres kroppsspråk gjør deg godt likt?

– Hva tror du ville skjedd om du satt overfor en som prøver på det? Hvor lang tid tar det før du ser at det ikke er ekte, spør Lindgren.

– Som når strømselgere skal ha meg til å skifte leverandør, og sier navnet mitt i slutten av hver eneste setning – jeg lurer på hvordan de ikke skjønner at det blir for kunstig?

Eller har du blitt sjekket opp av en som helt åpenbart bare har pugget de viktigste sjekkerådene i en selvhjelpsbok?

– De leser oppskriften og gjør det som står, og så skjønner de ikke hvorfor det ikke virker. Da er det tydelig at det er ting forfatteren har tatt for gitt at folk skjønner – at det må være ekte og at de må mene det, sier Lindgren.

Les også

Trond-Viggo Torgersen (69): – Man må legge lista så lavt at man bare kan subbe over den

Kan læres

– Men det er jo ikke alle dette kommer like naturlig for – kan man lære seg dette?

– Ja. Vi tenker at det å holde taler er naturlig og at det å konversere med andre er naturlig – noe du enten kan eller ikke. Men det er ikke sant, sier Kjeldsen.

– Sosial kompetanse kan læres, men det krever at du er villig til å prøve og det krever at du er litt sårbar. For noen ganger så går det galt – det vil oppstå pinlige situasjoner.

Les også: Utsetter du oppgaver? Du er ikke lat, men redd

Smil

Vi liker altså at folk vet hvem vi er – vi liker de som husker navnet vårt, hva vi jobber med eller hvilke interesser vi har. Sliter du med å huske navn kan det være et fint sted å starte bare der.

En feil mange gjør er at man ikke skjønner at det er forskjell på folk, så man behandler alle mennesker helt likt.

Psykologiprofessor Rolf Marvin Bøe Lindgren

Vi må ha noe til felles, og vi setter pris på folk som er positive.

Med sistnevnte menes ikke at du skal være parodisk optimist, men at du tar litt lett på ting, ser løsninger fremfor problemer og tolker det som blir sagt og gjort i beste mening.

Den falske interessen bør du derimot droppe, men å smile er bra.

– Ja, og det kan man godt gjøre uten at man nødvendigvis er så veldig glad, sier Kjeldsen.

Det er ikke noe vits i å gå rundt med et påklistret stort, stivt falsk smil hele dagen, men det å smile er faktisk sett å kunne bedre ditt eget humør så vel som andres.

– Det er sånn at om du prøver å smile, og å se det positive, så blir du litt mer oppstemt. Det er det studier som viser. At du kan smile deg glad.

Les også

Studie: Slik kan du leve syv år lenger

Hvor mange venner er nok?

Det var altså rådene som gjør deg populær, men Lindgren er mest opptatt av at det skal være greit å ikke være så godt likt av alle.

– Folk kommer til meg i terapi og synes ikke de har nok venner. Men trenger de det? De sammenligner seg med et ideal – at for å være lykkelig så skal du ha så mange venner og være så populær. Men hvem er det som har bestemt det da, spør han.

Noen mennesker prater mye, ler mye, har alltid mange rundt seg. De ser veldig fornøyde ut, og blir kanskje med det enkelt et slags bilde på vellykkethet.

– Men det går an å være veldig fornøyd uten å gå rundt å ha et ekstatisk ansiktsuttrykk, påpeker Lindgren.

– Jeg tror det er et slags press der ute om hvor vellykket man skal være. Det var det jo før også, men med sosiale medier har det blitt så mye tydeligere. Men fordelen med å være psykolog er jo at du vet hva som er bak fasaden – bak Facebook-profilene.

Å lære seg å bedre kunne samtale med andre, er én ting, men husk også at mange trives best med få sosiale bekjentskaper. Kanskje er du av den introverte typen, kanskje er det viktigere for deg å kunne ytre noen litt upopulære meninger i blant, eller kanskje får du uansett dekket de sosiale behovene dine med bekjentskaper du allerede har.

– Det er ikke noe galt i å dagdrømme om at man er rik og mektig og populær. Men så kan det være greit å stikke fingeren i jorda og spørre om hva du egentlig trenger for å være lykkelig og fornøyd? Er det å ha masse venner og være veldig populær? Hvem har bestemt at det skal være lykken, spør han, og fortsetter:

– Du kunne nok ha blitt og gjort veldig mye rart. Men kan det tenkes at du er den personen du er nå fordi det var det du egentlig ville hele tiden? Hadde du virkelig, virkelig hatt lyst til å være en annen person, så hadde du vel kanskje vært det?