Gå til sidens hovedinnhold

Prøvebygda Sigdal

Debatt

Jeg kom over en rapport utgitt i 1975 om Prøvebygda Sigdal. Prøvebygda Sigdal var et prosjekt som startet på 60-tallet som skog og landbruksnæringene sto bak sammen med fylket og stat. Sigdal ble invitert til å delta og takket ja. Blant flere var stortingsmann Olaf Knutson fra Eggedal medlem og skogeier Mads K Strand fra Kolsrud i Sigdal formann i komiteen, og årsaken bak prosjektet var utviklingen i utmarksnæringen. Utmarksnæringen, da særlig på fjellet hadde gått fra tradisjonell skog, jakt og dyrehold til stadig mer turisme og hytteutvikling.

Prinsippet i Prøvebygda Sigdal var noe så genialt som å se store områder under ett og dele godene. Samkjøre hyttetomter, veier, skiløyper og friområder. De som skulle holde friområder skulle bli overført midler fra de som fikk selge tomter. Fellestiltak skulle også dekkes inn fra tomtesalg. Høres egentlig veldig fornuftig ut, for hva er ei hytte uten friområder og skiløyper i nærheten.

Hva som stoppet prosjektet har jeg ikke funnet noe skriftlig på, men etter sigende var det nok noe som skinte og glitret for noen store grunneiere, noe som man ikke ønsket å dele.

Dette er altså snart 50 år siden og etter min mening like aktuelt i dag. Rapporten kunne i store deler gått rett inn som innspill til samfunnsdelen av kommuneplanen som skal utarbeides i disse dager. Disse framsynte sigdølingene hadde en visjon om utviklingen i Sigdal som dessverre ikke fikk fotfeste hos noen viktige grunneiere. Dette kan gjøre en både nostalgisk og rørt, og vi kan bare drømme om hva dette kunne blitt, uten at det hjelper mye.

I februar 2020 stilte undertegnede en interpellasjon som innbytter i kommunestyret om infrastrukturfond, og jeg er ubeskjeden nok til å hevde at det ble et taktskifte etter mitt spørsmål og ordfører Tine's gode svar. Etter den dato har alle vedtatte reguleringsplaner en underskrevet utbyggingsavtale som skal bidra inn i et infrastrukturfond. Et fond som skal bidra til å finansiere fellesgoder så som skiløyper, sykkelstier, bruer, kulverter, stier m.m.

Dette høres jo helt fantastisk ut, og det er jo det, etter alle disse år og 5000 bygde hytter uten å få til noe slikt. Problemet er nivået og utførelsen av avtalen som Eggedal utmarkslag endelig har fått vedtatt. Første utkast, og den som har blitt lagt ved alle planer fram til i dag, var ikke så verst. Den vedtatte avtalen er halvert i økonomisk bidrag både på tomter og leiligheter, det er ikke medtatt de allerede regulerte områder, det ligger ingen bidrag til drift av skiløyper, altså løypekjøring. Skal det fortsatt søkes kommunen, som må kutte i lærerstillinger og sykehjemsplasser, om løypekjøring mellom millionhyttene?

Jeg oppfatter at det politiske Sigdal og kommunens administrasjon er enig i at et forpliktende bidrag er på sin plass, og det viser seg stadig i Norge at slike ordninger sikrer god drift for ettertiden når barnebarnet tar over eiendommen og besteforeldrene har solgt unna alle kremtomtene, og ønsket om skiløyper og stier er der stadig. Fellestiltak skal gjennomføres og det vil med denne avtalen måtte tilfalle store utgifter på enkeltgrunneiere når fondet blir så lite som det legges opp til.

Håpet nå er at ordfører Tine tar en tur til Eggedal utmarkslag og appellerer til samarbeid. Det er ingen tvil om at Eggedal utmarkslag må gå en ny runde på denne avtalen for å sikre varig drift og utvikling av fellesgoder i fjellet på vegne av sine etterkommere.

Noen av de gode visjonene i prøvebygda Sigdal kan da oppfylles!

Kommentarer til denne saken