Søndag ble et 30-talls plakater med informasjon om Pride-markeringen i Vikersund kommende lørdag fjernet og revet i fillebiter. Det er synd at en markering for å heie på kjærlighetens mangfold skal bli møtt med slikt hat. For det kan ikke være noe annet enn hat, som gjør at en eller flere går så nitid til verks for å hindre at budskapet om markeringen blir gjort kjent. Hva er det som provoserer så veldig med et slikt arrangement? Det er trist at noen fortsatt har slike holdninger. Det må være trist å gå gjennom livet og føle at man er født 50-100 år for sent. Det må føles vondt å leve så til de grader i fortiden. Vi som lever her og nå har ikke noe problemer med å heie på kjærligheten og mangfoldet.

Noen mener at det blir for mye Pride. Andre spør om det ikke er lov å være heterofil lenger? Folkens; det er én markering i året lokalt i Modum. Det startet i fjor. Tåler vi ikke det? Til de som ikke tåler det, vil jeg si at flertallet ikke aksepterer at dere ikke aksepterer at det er sambygdinger som finner kjærligheten hos en av samme kjønn.

At noen fjerner 30 plakater og river dem i fillebiter viser med all tydelighet at det bør være mye mer Pride. Den eller de som gjorde dette har tent en ekstra gnist i de som heier på mangfoldet og gjort dem enda mer motivert for å feire og markere. Sånn sett har Pride-sabotøren oppnådd det stikk motsatt av det de ønsket. Og til dere som lurer på om det ikke lenger er lov å være heterofil? Hvor dum går det egentlig an å bli? En slikt spørsmål er bare fjas og rør. Hold dere for gode til å komme med slikt vrøvl.

Det var SV-politiker Laila Oliversen Brandsgård som hang opp plakatene. Hun er selv heterofil, men brenner for mangfoldet. Mandag skrev Bygdeposten om saken og delte den på vår Facebook-side. Det tok ikke lang tid før mishagsytringene mot Pride begynte å tikke inn. Nå var det også de mange som støtter markeringen som ytret seg. Men temperaturen i kommentarfeltet begynte raskt å gå i en slik retning, at vi valgte å fjerne saken fra vår Facebook-side. Ikke fordi vi er motstandere av debatt, men fordi vi ikke har kapasitet til å røkte et slikt kommentarfelt utover sene kvelden. Det er synd, men sånn har det blitt. Det går visst ikke an å debattere saklig mer. Magesyren bobler rett under strupehodet blant folk som gjemmer seg bak tastaturet, mens de drikker store slurker av malurtbegeret.

Det er én – 1 – Pridemarkering i Modum i året i likhet med mange andre steder. Det er trist at Modum og Vikersund skal være et sted som får rykte på seg om å være mot mangfoldet. Noen sier de er lei Pride. Selv er jeg for eksempel veldig lei alt maset om Tippeligaen i fotball. Vi er alle lei noe, men vi må akseptere at andre ikke er det.

Pride heier på kjærligheten og mangfoldet. Under regnbueparaplyen er det et mangfold og mange som støtter opp er selv heterofile. De viser solidaritet med mennesker som i et åpent og moderne samfunn kan vise hvem de er. De har kun har ett ønske med Pride; å få lov til å vise sin kjærlighet. Hva slags samfunn er det vi ønsker oss? Ønsker den eller de som rev ned plakatene at mennesker skal leve i skjul med sin legning? Hva er det som gjør at de føler dette som en trussel mot seg selv?

Homofile, lesbiske og transpersoner lever helt vanlige liv. De er på skole eller jobb. De vasker klær, handler mat og spiser middag. De trener, bekymrer seg for strømregningen og sparer til sydentur akkurat som en heterofil. De elsker sin partner og uenig med sin partner akkurat som alle andre par. De tenker neppe mer over sin egen legning enn det en heterofil gjør. De er helt vanlige mennesker, med helt vanlige jobber og helt vanlige liv. Men bak det hele lurer det alltid en liten agg av angst – angst for kreftene som den eller de som rev ned plakatene står for.

Så til den eller de som rev ned plakatene har jeg bare en ting å si: dere representerer ikke moingen. Dere står for noen verdier vi for lengst burde vært kastet på skraphaugen. Dere bør si unnskyld og gå i toget på lørdag.

PS: Det er trist at ingen lokalpolitiker bortsett fra Brandsgård gikk offentlig ut og tok avstand fra handlingen søndag. Dere er tillitspersoner også for de som lørdag skal gå i Pride-toget og vise hvem de er?