Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi som er barn av den kalde krigen husker godt hvordan fiendebildet så ut. Verden var delt i en god og en ond side. Det var østblokken mot Europa og USA. Vi husker frykten for atomkrig, når vi snakket om fienden var det Sovjetunionen med Russland i spissen vi tenkte på. På en måte var det enkelt også: vi hadde kun én fiende og den lå bak jernteppet. Så kom Gorbatsjov til makten i Sovjet i 1985 og vi pustet etter hvert lettet ut. Plutselig gikk vi rundt og snakket om «glasnost (åpenhet) og «perestrojka» (omstrukturering). Dermed forsvant sakte, men sikkert interessen for hvor de lokale tilfluktsrommene er? Nå er interessen stor igjen og tilfluktsrom har i løpet av de siste dagene blitt et av de mest brukte søkeordene på nettet.
På skolen visste vi hvor tilfluktsrommet var i bygningen. Vi hadde til og med øvelser da vi marsjerte dit fra klasserommet. Vi som vokste opp på 1970-tallet, var ungdommer på 1980-tallet og som stiftet familien på 1990-tallet tilhører den gruppen som godt minnes hvordan kald krig og faren fra øst preget oss. Nå preger det oss igjen. Kanskje mer en noen gang i moderne tid. Russlands invasjon i Ukraina og en president i Russland som er nokså direkte i sine trusler om bruk av atomvåpen, har klart å skape en ny frykt. Norske apotek er tomme for jod-tabletter og vi går rundt og lurer på hvor nærmeste tilfluktsrom er?
Olena (30) frykter for familie og venners liv: – Jeg får grufulle bilder og filmklipp tilsendt fra Ukraina
I de siste 30–35 årene er det kun noen få engasjerte sjeler i Sivilforsvaret som har vært opptatt av tilfluktsrom. Det er fortsatt ganske mange av dem i offentlig bygg av en viss alder, men de blir brukt til alt annet en til å stå klare hvis det ble bruk for dem en dag.
Det er ingen ting som akkurat i dag tilsier at det skal bli behov for å ta dem i bruk som beskyttelse ved krig. Men samtidig er det viktig å huske på at vi i løpet av de siste seks-sju dagene er ført minst 40 år tilbake i tid hva spenningsnivå angår. Så raskt har situasjonen endret seg.
Tiden vi nå lever i er ikke en tid før å være skråsikker på noe som helst. Derfor er det kanskje forståelig at folk flest sjekker ut hvor deres nærmeste tilfluktsrom er. Kommer vi til å få bruk for dem? Det er ingen ting som tilsier det akkurat slik verden ser ut nå. Men med en president i Russland som mange mener er trengt opp i et hjørne og som hater å tape, er Europa og dermed også Norge blitt et mer utrygt sted å bo.
De som har fulgt godt med på Putin og hans retorikk har kanskje ant at noe kunne vært på gang, men for de aller fleste europeere har de siste dagers hendelser i Ukraina vært en tankevekker og vist oss at verden med et kan se helt annerledes ut.
