Endelig, Vikersund

Arkivfoto: Thormod R. Hansen

Arkivfoto: Thormod R. Hansen

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har vært en drøm i mange år. Det har blitt «tryglet og grått», men nå er det endelig realistisk at nasjonalanlegget i skiflyging får driftsmidler over statsbudsjettet. Aps Masud Gharahkhani fra Buskerud har jobbet godt den korte tiden han har sittet på Stortinget. Først fikk han sin egen gruppe med på forslaget. Så kom støtten fra Høyre og FrP. Alt ser ut til å ligge til rette for at pengene kommer på plass og Vikersund kan videreutvikle anlegget. Det er en gammel drøm.

Forslaget går ut på å øremerke 11 millioner kroner i driftsmidler til to anlegg. Fem millioner kroner til skiflygingsanlegget og seks millioner kroner til bob- og akebanen på Lillehammer. Dette er to veldig spesielle anlegg i Norge. Og det er nettopp det som er Gharahkhanis poeng; de er spesielle og bør derfor behandles litt spesielt. I Vikersund sto anlegget klart til prøve-VM i 2011. Nå har de ambisjoner om å arrangere VM igjen, i 2022. Samtidig arrangerer de Raw Air årlig. Det startet i år og skal fortsette framover. Alt dette krever mer penger. I dag går anlegget med underskudd.

Det er umulig å drifte et slik anlegg kun på dugnad over tid. Det er for stort og det er for komplekst. I dag er anlegget i bra stand, men det hoper seg fort opp med etterslep på vedlikeholdet hvis man ikke hele tiden ligger litt i forkant. Dessuten er et slikt anlegg avhengig av å ha folk på lønningslisten. Det er få måneder mellom hvert renn og det betinger at noen holder i alle trådene. Det å arrangere et internasjonalt renn i skiflyging er en svært omfattende affære. Det er kompetanse som må tas vare på og videreutvikles. I tillegg til dette er det haugevis med praktiske oppgaver hver eneste dag.

Signalene som nå kommer er et heiarop fra dem som faktisk mener at det å ha et nasjonalanlegg faktisk betyr noe spesielt. Vikersund har tatt på seg oppdraget med å sørge for at Norge har en arena for det mest spektakulære man kan gjøre med hoppski på beina. Selvsagt er det stas at anlegget ligger akkurat her, men det er jaggu stas for Norge å ha et slikt anlegg også. Vi er en skinasjon. Samtidig er det et rådyrt anlegg å drifte. Det er summen av dette som gjør det spesielt. Vi krysser nå fingrene for at pengene virkelig kommer. Det er vel fortjent.

Det er umulig å drifte et slik anlegg kun på dugnad over tid.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken