Seier uten premie?

Senterpartiet er den klare vinneren av valget, også i Buskerud. Det betyr fire nye år i nasjonalforsamlingen for bonden fra Vestfossen, Per Olaf Lundteigen. Dette blir hans andre periode med fast plass, de tre siste har han på nærmest mirakuløst vis klart å kapre utjevningsmandatet i Buskerud.

Senterpartiet oppnår godt og vel ti prosent på nasjonal basis, og nesten 11 prosent i Buskerud. Begge deler er omtrent en dobling siden stortingsvalget i 2013.
Det er det beste valget siden EU-striden i 1993. Den gangen var Anne Enger partiets frontfigur og hentet støtte fra 16,7 prosent.
Det er flere fellestrekk med valget i 1993 og årets batalje. EU-motstanden handlet mye om avstand til makt, og fjernstyring av hvordan hverdagen til Ola og Kari skulle være. Årets valg der Senterpartiet på inn- og utpust har snakket om sentralisering av sykehus, skattekontor og særlig politiet for å nevne noen av reformene Solberg – regjeringen har initiert, har Sp truffet mange velgere hjemme. Slikt sett blir Oslo, Bergen, Trondheim, kanskje til og med Drammen like ille som Brussel.

I enkelt kommuner har det ført til at over 70 prosent har støttet Senterpartiet. Lokalt er det (som ventet) flest Sp-velgere i Sigdal. 37 prosent (+10) av dem stemte Sp. I Krødsherad er også veksten stor, og en framgang på 13,6 prosent gjør at 26,3 prosent la en Sp-stemme i urnen.
I Modum (16 % +7,3), Øvre Eiker (14,1 % + 5,2) mens de i Nedre Eiker går fra 2,1 % til 6 bekrefter tendensen.

De neste årene blir det interessant å se om Senterpartiet får noe ut av seieren. Det er slett ikke sikkert.

Når dette skrives er Anders B. Werp fra Øvre Eiker en av taperne i valget. Gjennom valgkvelden gikk han inn og ut av Stortinget, men tapte til slutt utjevningsmandatet og stortingstaburetten til SV og Arne Nævra.
Noe av grunnen kan tilskrives en generell tilbakegang for Høyre nasjonalt, men også at Werp har hatt en krevende rolle som forsvarer av reform-brunsten Bygde-Norge opplever. Det er nærmest en umulig oppgave å ta vare på gamle venner når «alle» på bygda kjempet for sitt lensmannskontor. Like håpløst er det å få nye venner.
At partikollega og ordfører Ann Sire Fjerdingstad også kritiserte ham for å være for lite til stede bare få dager før valget, ga neppe noen medvind. I ettertid har Fjerdingstad riktignok forsøkt å korrigere det hun sa til at hun mente det var noe som gjaldt alle stortingsrepresentantene, så var skaden allerede skjedd.

Selv om valgets vinner er klar, er det ikke sikkert at det blir mer Sp-politikk av den grunn. Den blåblå-regjeringen er svekket, og skal slite for å få med Venstre og KrF som like trofaste venner som i inneværende periode. Det kan åpne for et mer spennende liv på Stortinget, der regjeringen kan bli avhengig av støtte fra ulikt hold fra sak til sak.
Og, det er slett ikke sikkert at Erna Solbergs andre regjeringsprosjekt makter å feire åtte års jubileum.

Solbergs regjeringsledelse de siste fire årene innebærer noe nytt i norsk politikk. Hun har akseptert at FrPs representanter og statsråder har fått lov å markere seg langt sterkere enn det tidligere regjeringssjefer har gjort før. De har fått lov å kjøre solo. Tidligere statsministere som Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch ville aldri akseptert slike «løse kanoner».
Selv om både Høyre og FrP har en liten tilbakegang, kan det hende at Solbergs fleksibilitet var det som gjorde at FrP klarte et såpass bra valg, og dermed var utslagsgivende for at hun fortsatt er landets mektigste?

Avgjørende var det også at både Venstre og KrF karret seg over sperregrensa. Likevel er det slett ikke sikkert at de kommer til å gå like pent ved fot de neste fire årene, som de fire foregående. Uttalelser gjennom valgnatta tyder på at de to minste borgerlige partiene vil snakke om samarbeid. De blir garantert ikke med i noen regjering, mer sannsynlig er det at de vil opptre som opposisjonsparti, særlig KrF som nå ligger nede i en meget krevende spagat.

At Venstre maktet å fordoble oppslutningen fra meningsmålingene på to prosent til drøyt det dobbelte, gleder nok kommunikasjonsrådgiver Mona Lindseth fra Sysle. Hun har blant annet kjørt partileder Trine Skei Grande land og strand i en lysegrønn kampanjebil.

Det er ikke usannsynlig at det kommer nye runder der sperregrensa må diskuteres. En heving til fem, kanskje seks prosent, ville gjort det politiske landskapet lettere å manøvrere i. Men, vi takker oss til ni ledere i en partilederdebatt og ikke to, slik som i USA og England.

FrP bør være veldig godt tilfreds med valget. I flere meningsmålinger i sommer og høst var det usikkert om Morten Wold fra Modum ville få selskap av nr. 2 på lista, Jon Helgheim. Med et valgresultat bare 1,2 % lavere enn i 2013 sikret begge plassene på Stortinget. Det er de helst sikkert fornøyd med.
Morten Wold må være ekstra fornøyd. FrP er det også ved dette stortingsvalget det nest største partiet i hjemkommunen Modum med 21,9 prosent, tross en bitte liten tilbakegang. I kommune- og fylkestingsvalget i 2015 fikk FrP i Modum 14,6 prosent.

Langt mørkere er det for Høyre som igjen blir slått av FrP i Modum. Hvor lenge kan Modum og Buskerud Høyre akseptere det?

Arbeiderpartiet er den store taperen, både lokalt og nasjonalt. Et historisk dårlig valg, er oppsummeringen. Noe kan tyde på at de la valgkampstrategien i fjor høst, og glemte å justere kursen etter at konjunkturene for økonomi og arbeidsledighet endret seg utover i 2017. Elendighetsbeskrivelsen av dagens Norge de forsøkte å framstille var det få som kjente seg igjen i.

Det er heller ikke sikkert at millionæren Jonas Gahr Støre og hans ulike private næringslivsengasjement er noe den vanlige arbeideren klarer å identifisere seg med. Valgnatta uttrykte Støre at han vil fortsette som partileder. Det kan hende det også er riktig, for det kryr ikke av andre aktuelle kandidater som kan fronte partiet bedre, og vinne tilbake posisjonen godt opp på 30 tallet.
Med det som bakteppe og forklaring er dette årsaken til at mange valgte sofaen i år, framfor å gi en stemme til Støre & co.
Det er dessuten slett ikke sikkert at partiets toppkandidat i Buskerud, Martin Kolberg, er noen framtidig magnet på nye velgere.

Ett poeng som druknet litt i valgkampen for Arbeiderpartiet, og som er vanskelig å kommunisere, er at andelen yrkesaktive går ned. Det vil forsterke seg ytterligere allerede i den kommende periode. Andelen eldre vet vi vil øke, og det blir det enda færre som skal sørge for at de kommende pensjonister får oppfylt de rettigheter til pensjon de har forventninger om.
Dette blir en utfordring Erna Solberg også må håndtere. Hun vet godt om det, men nå er det hun som sitter ved roret og må løse flokene. Det er ikke sikkert hun får med seg Stortinget på å finansiere dette med økende bruk av oljefondet.

Det, og en rekke andre krevende oppgaver, stiller hennes andre regjeringsprosjekt på kraftige utfordringer. Det kan bli så vanskelig at Jonas Gahr Støre likevel kan danne regjering i løpet av et par år. Da vil han trolig ha med seg Sp og SV i regjering, og KrF som støtteparti.

Selv om Erna Solberg på mange måter vant valget, er hennes regjeringsprosjekt svekket og mer sårbart.

LES OGSÅ:

Resultatene fra Buskerud og din kommune

Fylkesleder: – Dette er et katastrofevalg for Arbeiderpartiet

Kolberg: – Viktig at vi vant Drammen

Frp får to fra Buskerud: Jon Helgheim vil til samferdselskomiteen på tinget

VIDEO: