Hvitt, sterilt og upersonlig

LEDER: Det bør være færre regler og flere muligheter for å innrede sitt eget hjem - også sitt eget «sykehjem, mener Bygdeposten på lederplass.

LEDER: Det bør være færre regler og flere muligheter for å innrede sitt eget hjem - også sitt eget «sykehjem, mener Bygdeposten på lederplass. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leder

Randi Margrete Karlsen, som er pårørende til noen på Modumheimen, stiller i Bygdeposten spørsmål om hvorfor de som bor i den nye fløyen på sykehjemmet kun skal få lov å ha med noen ytterst få personlige eiendeler inne på sine rom? Det er kanskje tabu å snakke om det, men de fleste av oss har vel innerst inne et håp om å unngå å ende våre dager på et sykehjem eller en annen offentlig institusjon.

Uansett hvor omsorgsfulle de som arbeider der er, uansett hvor flott vi bygger, uansett hvor mye mat som lages og uansett alle gode forsetter vi har – en sykehjemsplass er for de aller fleste livets siste holdeplass.
Men mange må uansett tilbringe livets aller siste fase på et slikt sted. Dessverre skjer det for mange i en rullestol, sittende sovende i en gang, mens TV-en sender formiddagsreprisene. Noen tilbringer dagen lang i en seng.

Da blir spørsmålet; hva kan vi gjøre for at de som bor der kan leve på det som var, når det er lite igjen av framtiden?

Det skapes ikke nye minner på et sykehjem.

Svaret er personlige eiendeler, som møbler, ting og bilder. Det bør være raushet framfor nøktern «effektivitet», som preger reglene på dette området. Det bør være færre regler og flere muligheter for å innrede sitt eget hjem – også sitt eget «sykehjem.

LES OGSÅ: Kjære politiker

Vi håper derfor at det golde landskapet som preger den nye fløyen skyldes at det er nytt og at alt ennå ikke er på plass. I leserinnlegget skriver Karlsen: «Jeg hadde blitt gal hvis jeg skulle glant bare på hvite vegger.» Det er ikke vanskelig å være enig med henne. Bare og hvite vegger kan neppe være god omsorg. Dette er hjemmet til de som bor der. Det bør rommene også bære preg av.

De som er så heldige å kunne leve i sine egne hjem helt til den dagen ferden på jorda er over, er heldige. Det vi ser er at jo eldre folk blir, jo mer betyr minnene. Ting og tang som er samlet gjennom et langt liv har sin egen historie. Det er gaven fra den og det er bildet vi tok den gang da. Så kommer smilet og minnene. Minner er summen av livet vi har levd. Derfor bør vi få lov til å beholde dem så lenge vi lever. Derfor; vær raus og la folk få beholde sine minner også på sykehjemmet.

PS: Ikke la dette overskygge det faktum at Modum har fått et flott sykehjem.

Artikkeltags